Sanden paa havet - en livsnyters betroelser



 

 

 

 

Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
 
I mange år har jeg brukt Mobildata Fagernes til mobiltelefoner. Siden de nå også har hvitevarer, ble det et naturlig samarbeid da jeg pusset opp kjøkkenet i vår. Topp service - alltid!
Hvis du klikker på logoen deres, kommer du til hjemmesiden deres på Facebook
 
Har dui lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
Arkiv   Norge,  lørdag 26. mars 2016

 

Et hundeliv ombord i Vaare

 
Jeg har mange dyrevenner som følger bloggen min. Ganske ofte får jeg spørsmål om matrosens liv ombord.

De fleste handler om hvordan Birk får gått på do. Så la oss begynne der.

Jeg har fått laget eget toalett til hunden, ei plastkasse fylt med småsteiner og et rør som går ut over skutesiden. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at han skulle lære både å tisse og å bæsje der.

Nå tenker jeg anderledes, for guttungen fant ut av det selv. Han tisser ALLTID i doen sin. Dette renner ut over rekka. Når det regner "vaskes" steinene.

Bæsjen legger han ved siden av doen, rett på dekket. (Nesten) ALDRI oppe i steinene hvor han tisser. Men alltid i "kroken" hvor doen hans står. Matrosen hadde rett, det er best.

Noen ganger har han bæsjet i steienene, men det krever mye regn før det blir oppløst og forsvinner. Dekket er coelanbehandlet (spesiallakk). Det betyr at det ikke er noe som trenger inn i treverket.

Så har jeg kjøpt meg en liten pøs (bøtte heter "pøs" på havet). Jeg henter vann fra sjøen, max 3 ganger, og så er alt spylt over bord. Litt ekstra vask, så går dette bra.

Dermed går matrosen på do når han vil og må, helt uavhengig av om vi ligger til kai, om jeg følger han ut eller ikke. Jeg skjønner alltid når han har vært der, og da er det fort gjort å spyle dritten på sjøen.

 
Vi står som regel opp litt før kl. 06. Morgenrutinen vår er at jeg fyrer i ovnen, setter på kaffen og finner frokost til matrosen.

Så har vi lært oss en trivelig morgenrutine. Gamlefar legger seg på gulvet (slikt kaller jeg morgengymnastikk!) og lekesloss vi en god stund. Han er over meg som en jakthund som har hentet inn byttet. Halen hans roterer raskere enn hjulvispen, gutten trives. Etter en stund har han fått sin kos, jeg setter meg litt opp og han legger seg ned ved siden av meg, mer opptatt av en leke (f. eks en tau med en sjakkel, som han elsker å bite i) Det er viktig for han å ha labben eller deler av kroppen over beina mine.

Så er det datatid for meg og litt ekstra sovetid i sofaen for ham. Jeg husker da jeg hentet han, sa oppdretter til meg:

- Alle vil ha den hvalpen som er mest frempå. Til deg har jeg valgt motsatt. Jeg tenkte at det var jo en grei måte å bli kvitt hvalpen som ingen andre ville ha, men oppdretter hadde rette. Matrosen er rolig og han er tålmodig. Jeg får gjort mine administrative plikter og sjekket litt på Facebook før jeg starter på min egen frokost.

På verftet har han gått litt fritt på kaien. Guttungen elsker å undersøke, sjekke hva som er bak og under diverse stål- og trekonstruksjoner.

På dagene i øya, og når jeg endelig kommer i gang på skikkelig tur, så blir det en morgentur i land før vi kaster loss. Det skal visst nok være sunt for oss begge to!

Jeg har fått innspill på at jeg må gi han mentale utfordringer. Og det forsøker jeg så godt jeg kan. Vi finner på mye rart med en taustump. Ofte slik at han må spekulere litt for å få tak i den eller trekke den med seg dit han vil ha den.

  Når vi er i sjøen, velger han selv om han vil være inne eller ute. Når han er ute går han seg noen turer på dekk, eller han ligger og slapper av ved føttene mine ved utvendig styreposisjon.

Han er nok ikke overbegeistret for høye bølger. Men han klarer seg bra. Når han synes det blir for voldsomt, har han funnet seg sitt gjemmested; På gulvet innerst mellom frontvegg og styrmannssetet.

Men han klager aldri i betydning uler, bjeffer eller liknende.

Han får også lunsj ved 12-13 tiden. Jeg ønsker å få han over på to måltider pr. dag, men oppdretter mente jeg burde vente til han var 7-8 måneder før jeg begynte med dette. Så jeg har bestemt meg for å vente til 1. mai.

Han får kun hundefor, samt rå gulrøtter (favoritten) og rå poteter.
   
Det er noen innvendige trapper ombord. Ikke lange, men veldig bratte. Helt til nå, har jeg bært han opp og ned disse. En hundekompis var ombord og mente jeg hindret hans utvikling ved å gjøre dette. Jeg har holdt fast ved det til han rundet 6 måneder. Rett eller galt, jeg har lest at hvalper helst ikke skal gå i trapper de første seks månedene av sitt liv for å hindre unødvendige skader på hofter og andre ledd.

Etter seks måneder begynte jeg å la han utforske trappene på egen hånd. Nå går han uten frykt. Bortset fra opp trappen fra akterkabinen. Den er så bratt at den nesten ligger i grenselandet til å være stige. Så der trenger han et løft fra gamlefar for å komme opp.

Er jeg litt tullete når jeg går og pusler rundt hunden min? Helt sikkert! Og jeg elsker det, Helt ærlig, jeg tror han elsker det også. Slikt gir lykke.

Føl deg fri til å le av meg, om du ønsker.

Om kveldene er vi som regel i nede i akterkabinen etter at han har fått kveldsmaten sin ved 18-19 tiden. Ligger jeg til kai i en by, gir det mer fred fra folk som går tur og står og betrakter skuta mi. Dessuten har vi TV der nede. Tre NRK-kanaler og Netflix. Det holder i massevis.

Birk koser seg ekstra når han får et tørket griseøre eller en tørket grisehale. Snadder. Gutten blir salig i blikket når han virkelig koser seg.

Det må være dette som kalles kvalitetstid. Han strekker seg og sukker i velvære når jeg klør, enten det er bak ørene, på brystbeinet, på magen eller i regionen helt bak på ryggen, der hvor halen begynner.

Først er han i sofaen med meg. Det hender han ligger med snuten helt inn i armkroken min, slik at mest mulig av kroppen hans er nær min. Når han synes han har fått kos nok, eller når han blir for varm, går han ned og legger seg på gulvet foran sofaen.

Vi er som aleneboere flest: Det tar som regel ikke så mange minuttene før vi sovner foran TV'n, begge to.
 
 
   
Jeg har også fått spørsmål om hvilke vaksiner matrosen har.

Jeg sendte sms til dyrlege Leif Homme og han stilte opp som alltid.

Her er listen han sendte meg:

- valpesjuke
- smittsom leverbetennelse
- parvovirusinfeksjon
- kennelhoste
- rabies
- leptospirose

Ellers har jeg med tabletter mot innvollsnylterer, spesielt bendelorm, som han får ca en gang i måneden.

   
Det blir med hundeholdet mitt som med seilingen: Sanden gjør ting han ikke kan. Birk og jeg finner ut av det litt etter litt. Og vi er lykkelige når vi utforsker livet sammen.

Jeg sier til dere dyrevenner, som jeg sier til mine erfarne seilervenner: Jeg er takknemlig for alle innspill. Jeg har ingen stolthet knyttet til at jeg kan alt eller det meste.

Jeg er veldig glad i en formulering som jeg fant i Dagens Næringsliv i 1991, da jeg forberedte et foredrag. Sitatet lyder: Den som tror seg ferdig utlært, er ikke utlært, men ferdig.

Klok tale! 
   
Jeg ønsker alle dere som følger bloggen min, en riktig god påske. 


  Hjem Bloggarkiv Gjestebok