 Det
har vært en fantastisk dag i sjøen. Solskinn, frisk vind og god
seilertrening nordover Stokksundet mellom Stord og Bømlo. Turen
ut til øya mi tar vanligvis ca en time og tre kvarter. I dag
brukte vi seks.
Vinden sto imot og vi krysse oss nordover. Mye arbeid når en må
skifte side på rullefokka så ofte. Når sundet er trangt, må en ofte
krysse og seile motsatt veg. Sundet er videre nord for
Folderøyhamn og da fikk vi lengre strekk om
gangen.
Men det er og blir her herlig å kjenne skuta krenge og vinden
fylle seilene.
Men det å legge til på øya mi, er vanskelig når det er kraftig
vind fra nord. Da får jeg vinden inn litt på siden akter, slik
at skuta driver bort fra kaien.
Og hvis den driver på tvers av kaien, slik den gjerne vil når
vinden kommer inn på denne måten, havner jeg i fjæresteinene. Så
enkelt er det.
Så i dag hadde vi problemer. Jeg måtte gi litt ekstra gass for å
drive akterenden inn til kaien. Men det resulterte i at hele
pullerten (fortøyningsfestet) på kaien løsnet og ble slynget mot
skuta. Heldigvis ble ingen skadet, men Zhanna fikk den i leggen.
Smertefullt, men intet brukket.
Men jeg lærer hele tiden hvor sterke krefter som er i sving.
Jeg har en fantastisk nabo her ute på øya, Karsten Nygård. Han
så at jeg hadde problemer og kom over med båten sin. Etter tre
forsøk, var skuta trygt fortøyd ved brygga.
Adrenalinet sank og roen senket seg.
 Så
oppdaget jeg et annet problem:
På forunderlig vis har bolten i et av stagene løsnet. Bolten har
falt ut og staget henger løst.
Det er slikt som ikke skal skje. Men som de fleste vet: Det som
ikke skal eller kan skje, det skjer likevel fra tid til annen.
Men det er nok av andre stag til å holde riggen (masta), så
hjemmebasen har klarert fortsatt seiling. Det holder å ordne når
jeg er tilbake i Sagvåg om ti dager.
Så ble det flott fottur på øya. Opp til det høyeste punktet.
Sola varmet fortsatt, så det gikk an å sitte en liten time og
bare ta inn over seg landskapet.
Matrosen koser seg storlig. Han springer og danser bortover
lyngen. Han klatrer som en sirkusartist. Han kommer seg frem der
matfar må tenke seg litt om før han angriper steinknausen.
Birk har en voldsom undersøkelsestrang. Alt skal snuses på. Alt
skal bites i. Og forbeina går som trommestikker når han
bestemmer seg for å undersøke nærmere noen lyngplanter som har
klort seg fast mellom noen steiner. Det lyser trivsel lang veg
av "gutten".
Jeg kunne ikke dy meg for å ta med dette bildet. Det viser Birk
i intens undersøkelsesmodus, samt litt av naturen på øya. Noen
av dere vil se at halen henger ned. Tro meg, Det var nok bare
fordi han hadde så intenst fokus på mosen på steinen. Minutter
etterpå sto den til værs og roterte som en hjulvisp.
Nå er vi mette og gode: Dampet torsk med hjemmelaget
Hollandaisesaus. Fra bunnen av, selvsagt!
Og vi drakk kjølig Prosecco til!
Den flasken var en gave fra Valdresen og Volbuingen Harald Kjøs.
Hans datter fødte barn for kort tid siden her på Stord, så
Harald og kona var på barselsbesøk. Harald benyttet anledningen
til å stikke bort i skuta mi for en trivelig prat og litt kaffe.
To kvelder på rad! Kjempekoselig.
Og i kveld sildret Proseccoen kald og god inn i munnen og
kjærtegnet
smaksløkene....
Og nå har vinden løyet også, så fortøyningene henger slappe og
skuta ligger stille i vannet.
Livet ombord i Vaare er godt. Rett og slett.
|
