Det er interessant å merke hvordan livet har endret seg siden jeg ble sjømann.

Mot slutten av uken hadde jeg behov for å gjøre 6-8 ærender i ulike butikker. Og siden det ikke er et yrende forretningnsliv på Hestehella på Hvaler, betyr det Fredrikstadtur.

Hjemme i Valdres ville det ha tatt et par-tre timer. I mitt nåværende liv tar det to-tre dager!

Og jeg nyter det! Til min store overraskelse.

Vi kastet loss fra "gjemmestedet" vårt på Hvaler fedag morgen. Vi bruker et par timer inn til Fredrikstad. Strålende sol, litt rullende dønninger fra siden. Men både skipper og matros er blitt gode på å sette sjøbein, så det gjør ikke så mye. Det er fortsatt magisk når skuta pløyer vannflaten og glir rolig mot fyret som markerer begynnelsen av Vesterelva inn mot byen.

Så var det å traske gatelangs. Noen besøk tilbake i båten. Det er grenser hvor tungt en klarer/gidder å bære i sommervarmen.

Om kvelden var det besøk. To besøk i løpet av noen timer. Overraskende og hyggelig var det når de dukket opp på kaia! Noen venner fra min tid i Metodistkirken. Da de vare reist kom Lars Tomas som jobber på sjukehuset i Gjøvik. Jeg koste meg i timene før jeg fant dyna.

Lørdag ble det mer "ordning". Og mathandling. Men hovedinnholdet ble besøket av en navnebror fra Fredrikstad. Vi hadde ikke sett hverandre på titalls år. Så ble det prat om gamle dager, hvordan vi hadde det nå og litt om de store spørsmål i livet. Fra kunst, endringsstrategier både i livet og i organisasjoner, og om tro.. Han med kringle, jeg med kaffe. Flotte timer i solsteiken på akterdekket. Og siden ingen av oss to er fattige på ord, ble det timer uten spesielt mye stillhet...

Det er så deilig å kjenne friheten. Etter besøket hadde jeg fortsatt noen ærender. Da jeg kom tilbake til skuta tenkte jeg: Nei, jeg går ikke ut til Hestehella i dag. Jeg venter til søndag. Som sagt, så gjort.

Og så sitter jeg her og lurer på om jeg har pådratt meg en personlighetsforstyrrelse. Den har kommet i løpet av de siste dagene. Og de som kjenner meg godt, vet at her snakker vi "major".

Så lenge jeg kan huske, har jeg alltid traktet en liter med kaffe om morgenen. Og den har som regel blitt borte i løpet av en times tid. Det hender jeg har traktet en liter til i etterkant.

I dag traktet jeg bare 6 dl! Og er fornøyd!

Du smiler kanskje, og det har du sikkert grunn til, men jeg sitter og klør meg i hodet og lurer på hva som skjer.....

Er det forbigående eller er det varig endring?

Jeg har jo sagt at "Sanden paa havet" er både en ytre og en indre reise. Jeg skal ikke bare se nye steder, jeg skal lære meg selv bedre å kjenne og jeg skal observere endringer i meg selv.

Denne kom ganske så overraskende. Det innrømmer jeg!

Om litt kaster vi loss og seiler til vårt "gjemmested" i Hestehella. Jeg gleder meg til roen der ute. Men først skal jeg ha med meg ferske rundstykker. Som den eneste gjestehavna jeg har besøkt hittil, byr de på "gratis" rundstykker til frokosten. Heia Fredrikstad. (Vi får heie på gjestehavna, fotballen er ikke mye å skryte av om dagen)

Godt liv!

Noen av dere reagerer på at det er lenge siden siste blogg. Med rette. Men jeg kjenner på at det nok kommer til å bli slik. Når jeg lever så gjennomsiktig som jeg har valgt å gjøre, har jeg behov for perioder hvor jeg trekker meg tilbake og bare er privat.

Jeg håper dere forstår det.

Fra et bloggstrategisk synspunkt er det dumt. Alle som kan noe om hvordan man bygger opp en blogg, vil si at hyppige oppdateringer er nødvendige. Men jeg er ikke så opptatt av å bygge opp. Jeg har for lite botox i meg til å bli rosablogger med titusener og hundretusener som lesere. Jeg deler av mitt overskudd, ikke av "plikt", heller ikke fordi jeg skal tjene penger. Så får det bli som det blir....