I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

I dag skjer det!

Om noen timer kaster jeg loss i Skjærhalden på Hvaler og krysser svenskegrensen. Da er jeg i gang med neste kapittel i mitt store eventyr, "Sanden paa havet"

Jeg har krysset svenskegrensen utallige ganger med bil. Men dette er noe annet. Dette er en del av drømmen, å seile mot fremmed farvann og nye opplevelser. Jeg kjenner det sitrer.

I går kveld låret jeg det store norske flagget i aktermasten for siste gang. I dag skal det ikke heises.

Jeg er ikke på hjemmebane lenger.

Nå er det de to flagglinene i stormasten som gjelder. På babord side skal det henge et norsk flagg, på styrbord side skal det henge flagget til det landet jeg er i.

Jeg tror min yngste datter Tonje var imponert over detaljplanleggingen min da hun fikk høre at jeg allerede hadde flagg for alle landene til og med Italia ombord.

Så sitter jeg enda en gang og kjenner meg forventningsfull - og litt liten. Hvor mange ulike gjesteflagg får jeg bruk for? Hvor lenge er det til Vaare på ny kommer i norsk territorialfarvann?

Mentalt er jeg forberedt på det meste. Fra noen måneder til mange år. Enda en gang tenker jeg på alt som kan skje. Fra navigasjonsfeil og helseproblemer til politisk uro.

Er jeg deprimert i det jeg skal forlate fedrelandet? Absolutt ikke. Jeg gleder meg som en unge.

Men jeg forsøker hele tiden å minne meg selv om at en drøm fort kan bli til et mareritt og den blir borte i det øyeblikk en våkner. Jeg er ydmyk i forhold til utfordringene.

Men du verden så priviligert jeg er som får anledning til å oppleve dette.

Som jeg har sagt før, så tenker jeg ikke så mye på Istanbul. Jeg har fokus på neste etappe og neste sted. Turen til Strømstad er ikke lang. Jeg bør være der i løpet av et par timer.

Jeg har et minne fra Strømstad som jeg har lyst til å gjenoppleve: Sitte på konditoriet som en gang het "Kaffedoppet", drikke kaffe og spise "Budapest"

Jeg håper konditoriet finnes. "Budapest" er den kaken vi kjenner som "Verdens beste" eller Kvæfjordkaken. Jeg oppdaget den på Kaffedoppet, lenge før jeg hadde hverken hørt om den eller smakt den i Norge.

Jeg merker at deler av turen min kan gå under boktittelen fra Knut Hamsun: På gjengrodde stier.

Det er ikke bare nye opplevelser som gjør livet rikt. Repriser kan være meningsfylte og gi glede også.