Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.

I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Sverige, 1. august 2016
Samtalen som kan ha spart meg for kr. 500.000

Det er alltid nyttig å prate med folk.

Mer om det litt senere....

Innseilingen til Strømstad Huset er ikke noe spesielt.
Jeg tok med bildet for å vise
hvordan Strømstad ligger koselig inneklemt
mellom kausene

Matrosen og jeg hadde en fin tur fra Skjærhalden til Strømstad. Litt store bølger inn fra styrbord da vi gikk fra Hvaler over til øyene utenfor Strømstad, så jeg la om kursen slik at jeg fikk bølgene litt mer akter, og gikk inn mellom to andre øyer enn jeg først hadde tenkt. Det var mye mer behagelig.

Det blåste mye, også da vi lå i havn inne i selve Strømstad. Sjøspruten sto innimellom over den veste moloen som er bygget.

Så ble det lang tur på knausene rundt Strømstad da vi kom i havn. Matrosen koste seg stort der han hoppet fra den ene steinen etter den andre. Han rullet seg rundt da han fant gress og viste med all tydelighet at livet er verdt å leve. Han blir nok aldri den mest dresserte, men, så langt jeg kan se, er han en lykkelig og trygg hund.

Jeg er kjempeglad i han. Og han svarer til forventningene. Jeg har aldri gått så mye tur som i de ti siste månedene. Det sies med krav på troverdighet at slikt skal være sunt for skipperen også.

Og så lokaliserte jeg "Kaffedoppet" konditori. (Se gårsdagens blogg om du ikke skjønner hvorfor det var viktig.) Så nå har jeg stor tro på at min lille drøm går i oppflyllelse litt senere i formiddag.

Men det var dette med å prate med folk....

Forrige gang jeg lå i gjestehavna i Skjærhalden, fikk jeg kontakt med en av havnevertene. Det kom for en dag at han de siste årene lever slik at han jobber hjemme i Norge om sommeren og så reiser han og kona til Sicilia for å bo i seilbåten sin om vinteren.

Han hadde mange gode tips å komme med. Så sier han plutselig:

- Kjenner du momsregelen i EU?

- Nei, ingen har nevnt noe om den.

- Når du har hatt skuta i EU i 18 måneder, kan de kreve moms av verdien på skuta. Spesielt i Frankrike er de opptatt av slikt.

En kjapt estimat fikk som resultat at momsen kunne bli alt fra trehudre- til sekshundretusen.

- Det betyr at du må kunne dokumentere at skuta ikke har vært lenger enn 18 måneder i EU.

Jeg kjente jeg ble både heit og kald i hurtig vekslende faser. Var det dette som skulle velte hele planen?

Men etter vi fikk pratet litt mer, falt jeg noe til ro. Så lenge jeg passer på å komme til Gibraltar innen 18 måneder, og så til Albania innen 18 nye måneder, så er jeg berget. Da har jeg vært utenfor EU. Og så spørs det da, om forholdene blir slik at det er trygt og trivelig å seile til Tyrkia. Det er jo også utenfor EU.

Jeg ble klar over dette rett før jeg kastet loss i går ved lunsjtider. Kanskje burde jeg ha ventet til i dag, slik at jeg kunne fått politiet i Fredrikstad til å dokumentere at jeg var i Norge til 1. august. Men uansett måtte jeg ha gått tilbake til Fredrikstad.

Så nå satser jeg på å overbevise politiet i Strømstad til å utstede et dokumentet som sier at jeg kom til Sverige fra Norge den 31. august 2016.

Hvis de nekter, så blir det muligens en raskere retur til gamlelandet enn jeg hadde tenkt meg...

Men dersom jeg ikke hadde visst om dette, så kunne det ha gått skikkelig galt og blitt grusomt dyrt!

Jeg tenker at det neppe blir siste overraskelsen jeg får på denne turen...

Ellers så koser jeg meg med god mat ombord, Andebryst på kremet risotto smakte fortreffelig. Jeg hadde til og med hjemmelaget kyllingkraft til risottoen. Jeg tok med noen glass i fryseren om bord. Andebrystet ble litt mye stekt, men jeg fant ikke steketermometeret mitt i farten. Men mørheten og smaken var det lite å si på...

Når jeg ser bildet, innser jeg at jeg burde hatt noe grønt på tallerkenen. Men det minner meg om så mye i mitt liv: Veldig bra, men langt fra perfekt!

Jeg drakk en tørr, tysk riesling til. Mange ville nok ha valgt rødt eller rosa, men jeg synes en tørr riesling fungerer utmerket til andebryst når de øvrige smakene på tallerken ikke er for krevende.



Vil du se deg rundt i universet mitt, gå til Vil du lese tidligere blogger, gå til Vil de skrive en hilsen, eller lese hva andre skriver, gå til Vil du se hvor de ulike etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg