I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

Dagen i går var en av de dagene da mye gikk galt.

Ingenting var en katastrofe i seg selv, det er mer den oppgittheten du kjenner på når summen blir litt vel mye.

Men først: Det sies at det finnes to typer båteiere, de som har gått på grunn og de som kommer til å gjøre det. Ja, jeg tilhører den siste gruppen. Men min grunnstøting har ikke skjedd med "Vaare" og ikke på denne turen (bank i bordet!)
Bildet er fra områdene nord for Lysekil. Jeg har vært her med båt en gang tidligere. Vi hadde en 26 forts plastbåt i Oslo rundt 1990. Ungene var små og vi kom så langt som til Fiskebäckkil litt syd for Lysekil. På hjemvegen dundret jeg inn i noen undervannsskjær så baugen sprang lekk. Vi kom oss til Malmön ved hjelp av litt tettemiddel og overnattet i stropper rundt båten, slik at vi ikke skulle synke om tettemiddelet ikke holdt. Dagen etter fikk vi reparert så pass at vi kunne gå for egen maskin tilbake til Mørvika utenfor Halden, der vi hadde hytte.
Det var aldri noen fare, men det kjentes dramatisk ut. Mer enn nok for en nybegynner!

Men så til gårsdagens fortredeligheter.

Først den desidert verste. Jeg har to kartplottere ombort. Den inne er "master" og den ute er en sideskjerm til denne.  Etter siste oppgradering da jeg lå i Haugesund, har jeg opplevd to ganger at kartet plutselig blir borte på skjermen ute. Første gang jeg oppdaget det, var da jeg kom til Egersund. Jeg hadde styrt innenfra hele kvelden og kartplotteren ute hadde stått "ubevoktet" siden tidlig ettermiddag. Da jeg skulle begynne innseilingen til Egersund, gikk jeg ut, bare for å oppdage at kartet der ute var ubrukelig til å navigere etter. Se på de to bildene her. Den første er masteren inne. Den skal ha samme kart ute. Det andre bildet er det jeg ser ute. (Glem den svarte streken, det er slikt som kommer når man tar bilde av "TV")

Som du ser, finnes det navigeringsdetaljer på det til venstre. Det til høyre sier ingenting. Jeg forsøkte omstart flere ganger, uten at det hjalp. Sist jeg opplevde dette, kom det tilbake da jeg skulle gå videre fra Egersund etter et par dager. Siden har det fungert hver eneste gang jeg har skrudd den på.

Så jeg var spent da jeg koblet opp i dag tidlig for å kontrollere. Men jeg fikk et nedslående resultat. Så får vi se om det kommer tilbake. Men jeg har sett at det finnes en Raymarine forhandler i Marstrand, så jeg får snakke med dem på mandag. Jeg må ha et navigasjonsutstyr jeg kan stole på.

Det andre som skjedde, var egentlig småting som først ble "store" fordi de kom oppå dette med kartplotteren.

Lyset gikk i lanternene. Først trodde jeg alt var svart, så oppdaget jeg at det bare var styrbord. Det kan være så enkelt som at en pære er gått, det kan være en ledning som er løs, det kan være...... Men jeg oppdaget også at topplanternen ikke syntes å lyse tydelig nok. Dette siste skal jeg sjekke etter at det er blitt mørkt i kveld. I går var jeg trøtt og litt lei, så da gikk jeg jeg tidlig til køys.

Da jeg kom til USA som utvekslingsstudent i gymnasietiden, var vi først innlosjert på Hofstra University i New York til "akklimatiseringskurs". Jeg husker en av foredragsholderne sa: Det vil komme dager da dere lengter hjem, da dere ikke trives og er nedfor. Husk alltid at en god natts søvn får deg til å tenke nytt om det meste.

Jeg har alltid husket på dette.

Men jeg hadde ingen hjemlengsel i går, om noen skulle lure. Jeg var bare oppgitt.


Når jeg nærmer meg havna hvor jeg skal gå til kai, er jeg alltid tidlig ute med fendere og å legge klart tauene. Jeg tenker at noen smiler nok av meg når jeg kommer med fenderne ute langt fra havn. Det er jo et tegn på dårlig sjømannsskap å la fenderne henge ute når man er på sjøen.

Men jeg ønsker å ha alt klart når jeg kommer til fremmed havn slik at jeg slipper stress. Så kan jeg ha fokus på å finne kaiplass og å klare å legge til. Det siste kan være krevende nok med ei så stor skute de gangene det ikke er noen på land som hjelper til og når vind og/eller strøm er sterk.

I går var unntaket. For å komme til Åstol må man krysse et åpent stykke etter at man har passert Rönneng på sydvestspissen av Tjörn. Det blåste godt og jeg tenkte at for sikkerhetens skyld, så går jeg ikke ut på ekk før jeg er inne i havnebassenget.

Det betydde at jeg måtte skynde meg for å få alt på plass. I farten må jeg ha slurvet med det ene halvstikket. Uansett, da jeg skulle gå til kai, så jeg plutselig at den ene fenderen manglet. Jeg så meg rundt og så at den fløt stilt og rolig utover i havnebassenget.

Det er ingen stor sak, men likevel.... Det ble en ekstra runde før jeg fikk tak i den med båtshaken.

Jeg fortalte dere at jeg hadde fått god honning på vikingefestivalen i Hamburgsund. Jeg trodde den sto stødig mellom andre ting, men da jeg hadde fortøyd og kom inn, så det slik ut på benken min:

Sprekken i kjøkkenbenken er lokket til kjeleskapet. Og hvis du lurer: Ja, det hadde rent noe honning ned i der også! Flere kommentarer er unødvendige.

I går kveld syndet jeg. Og jeg fikk betale for det. Jeg bruker alltid å gå tur med matrosen. Han er så rolig og lojal i sjøen, at jeg synes han fortjener å ta seg skikkelig ut når vi kommer til land.

I går hoppet jeg over det. Jeg var oppgitt og lei - og ute regnet og blåste det skikkelig surt.

Det betyr intet for hans toalett. Han både tisser og bæsjer på sin faste plass ombort. Men det betyr mye for hans energi! Når kvelden kommer er han stuptrøtt og han sovner som et utblåst stearinlys når han kommer på lugaren. Sengen hans er på gulvet foran min.

Men ikke i går.

Da jeg var på badet for kveldsstellet, hadde han funnet åpningen inn til skumgummien i senga si. Trenger jeg å si mer? Jeg har ikke bilde, fokuset mitt var et helt annet sted.

Det var liksom prikken over i-en.

Da slo jeg meg et godt glass rødvin og la meg til å sove.

I dag har vi gått lang tur på formiddagen og "gutten" ligger og snorker på sofaen ved siden av meg. Han er så god. Og jeg kan jo ikke være sint for slikt. Han er en rakkerunge og når han ikke får utløp for energien sin på en måte, så sørger han for å ta den ut på en annen.

Men over til noe mer hyggelig. Forrige blogg skrev jeg i Hamburgsund. Siden da har jeg gått to etapper, fra Hamburgsund til Gullholmen og fra Gullholmen til Åstol. Her er et utvalg bilder.Den svenske vestkysten er fullstappet med idyller.

	Tidlig avgang fra Hamburgsund
	Sotenkanalen
	Sotenkanalen. Ikke veldig mye rom på sidene.
	"Måtte" bare ha det med. Det er ikke mørkt, selv om motlyset kan få det til å virke slik gjennom kameraøyet.
	Kungshamn
	Det er stort når været gir meg "seilingsrom". Som den amatør jeg er, seiler jeg ikke når vinden er for sterk. Jeg må ta tingene etter hvert som jeg får erfaring og jeg vil gjerne føle at jeg har kontroll over situasjonen. Jeg synes det har vært ualminnelig mye kuling denne sommeren. Om det er riktig, vet jeg ikke. Det kan jo hende at det bare er jeg som er mer bevisst på det, siden jeg bor på båt hele tiden. Men det er supergøy å føle at jeg mestrer ei så stor og tung skute alene når alt klaffer.
	Det er et spesielt syn å nærme seg Gullholmen
	Gullholmen
	Gulllholmen
	Gullholmen
	Videre sydover. Leia er smal, men godt merket. Se det grønne merket på styrbord side, det røde på babord. Ikke så bredt i mellom, spesielt ikke når en møter andre båter.
	Slike idyller finnes bak nesten hvert eneste nes eller holme. Dette er Kyrkesund som jeg passerte
	Åstol er en liten øy helt ute i havgapet. Husene står, om mulig, enda tettere enn på Gullholmen. Og det er mindre fri natur på øya. Det meste er noke feriehus nå. Sverige har ikke boplikt, slik vi har mange steder i Norge.
	Åstol
	Kortreist mat er bra. Her henter de sjømat rett fra havet og foredler på eget røyekeri. Her er både butikk og restaurant.