Vi tror at livet er som en linje trukket fra fødsel til død. Men i virkeligheten er det punkter, øyeblikk, som kommer så tett, at vi oppfatter det som en linje.

Derfor er det ofte slik at et vellykket "hele" først fremkommer når kvaliteten på detaljene er tilstrekkelig.

Dagens blogg handler om småting, men de er viktige nok. Jeg er klar over at bildene ikke går over i historien som de mest spennende og spektakulære, men dette er også hverdagen min. Ikke bare vindfylte seil, godmodige bølger og sol som farger hav i sølv og gull.

Sjelden har jeg vært så glad for å se en temperaturnål vise 70 grader som i går! Dette er instrumentet som viser temperaturen på kjølevannet i motoren. Problemet begynte egentlig for 4-5 uker siden. Pilen krøp aldri over 40 grader. Jeg tenkte at det er bedre at motoren er for kald enn at den koker, men jeg har hele tiden hatt en mstanke om at det var en instrumetfeil, ikke en motorfeil. Når jeg går med motor, ledes noe av det varme vannet inn i en slynge inn inn i varmtvannsberederen min, slik at jeg får "gratis" oppvarmet vann når jeg skal vaske eller dusje. Min tanke har vært: Hvordan kan jeg ha deilig varmt vann dersom varmekilden bare holder 40 grader? Da skulle jo også dusjvannet mitt bare være godt lunkent. Mot slutten av de danske etappene, sto pilen og virret som en nevrotiker, før den la seg stille og rolig rundt 0. Da ble jeg i grunnen enda mer sikker. Jeg kunne da vitterlig kjenne at motoren var god og varm etter en tids gange. Den kunne umulig ha en temperatur lik 0. Men jeg tenkte det var godt å få det sjekkket og ordnet, når jeg først var hos et verksted for å få oppgradert softwaren på mitt navigasjonssystem. Jeg innrømmer jeg var litt spent. Jeg hadde kun hatt kontakt med verftet på mail. Jeg visste jo ikke hvor seriøse de var. Det kunne jo vært en luring som fant feil både her og der, som skrudde i timevis og skiftet både det ene og det andre..... Men, nei. Tyskerne jeg møter her, er seriøse og flotte. Han målte seg frem til at både føler og instrument var ok. - Vi begynner ikke å skru før vi er sikre på hva vi leter etter, smilte han til meg. Jeg begynte nesten å lure på om min godt skjulte uro lå litt utenpå likevel? Så skiftet han sko på ledningene for å være helt sikker på at kontaktene var ok. Det hele var ganske raskt gjort. Så lot vi maskinen gå i en halvtime. Jeg kjente gleden stige i takt med temperaturpilen. Så slapp jeg en større reparasjon denne gangen også.
Denne trykkbryteren har vært mer til besvær enn du kan ane. Den går til hornet. Spesielt når jeg skal navigere på kanalene har jeg skjønt at det brukes mye lydsignaler. Da hjelper det ikke å ha et horn med bryter inne. Det er jo ute jeg står når jeg går i trange farvann. Her ute har jeg mye bedre oversikt. Flere har forsøkt å få det til, slik at jeg kunne bruke bryter både inne og ute. Men ingen har lykkes, før altså den grundige tyske skipselektrikeren som var på besøk i går. Nå har jeg horn så sterkt at det allerede kan høres på kanalene i Holland når jeg trykker på knappen her i Nord-Tyskland. Tror jeg...
Denne karen heter Malte Steckmest. Han er sønn av eieren av båtverftet. Jeg ville ha montert opp igjen en høyttaler som tidligere var tatt ned, samt sjekket VHF-antennen. Jomen er jeg glad det ikke er meg. Som mange av dere vet, har jeg ganske så tydelig høydeskrekk.
	Denne føleren sitter inne i dieselaggregatet om bord. Det er dette som gir meg 4,5 kw strøm når jeg ikke har strøm fra land. Den er grønn av korrosjon. Det var den også i mars. Da ble den byttet. Men det må være noe mer grunnleggende feil som gjør at problemet oppstår på nytt etter så kort tid. Jeg har kontaktet et par leverandører/verksteder i Kiel og jeg håper på svar, slik at jeg kan få en grundig vurdering av dette, når jeg kommer dit. Strøm er kjekt å ha