(Dagens blogg er todelt. I første del finner du tekst og bilder om slusene, i andre del selve kanalfarten)

Jeg kjente det med en gang jeg våknet.

Dette er dagen! I dag begynner et nytt kapittel i eventyrboken min.

Vi var tidlig oppe. Vanlig morgenstell og frokost, så en fin tur med matrosen. Så gjorde jeg skuta seilingsklar og før klokka var 9 kastet vi loss.

Jeg ble overrasket. Dagen i forveien hadde jeg sett båter ligge og vente en god stund før sluseporten åpnet seg. Jeg hadde sett frem til det. Forventning er alltid en viktig del av en opplevelse.

Men det var hvitt lys, porten var åpen. Det var bare å gå inn. (Grønt lys er klarsignal for de store båtene, hvitt for fritidsbåtene)

Det lå to, tre seilbåter fortøyd før meg. Folk kom og hjalp meg, slik at jeg fikk gjort fast. De smilte da jeg spurte om det holdt med et tau i baug og et akter.

- Det holder i massevis, sa de.

Jeg så på sluseveggene. De var ca 4-5 meter høye. Dette blir spennenende, tentke jeg. Lurer på hvor høyt opp på veggen vi skal?

En gang før i livet har jeg vært i sluser. Vi var med passasjerbåten i Haldensvassdraget, fra Tistetal til Ørje og tilbake. Fra den gang husker jeg Brekke sluser. 4 kamre, som til sammen løftet båten 26,5 meter. Vannet fosset inn og fortøyningene fikk virkelig kjørt seg.

Så hørte vi fløyta. Alarmen som fortalte at nå var innseilingen stengt. Sluseporten gled sidelengs gjennom åpningen og lukket oss inne i slusen.

Så ble det stille. Intet skjedde.

Alarmen gikk på ny.

Jaha, tenkte jeg. Nå begynner vannet å fosse inn! Spennende.

Til min store overraskelse var det ikke det som skjedde.

Det som skjedde, var at den andre sluseporten åpnet seg!

Vi var oppe!

I løpet av et par minutter og uten at jeg hadde merket noen ting. WOW

Jeg følte meg nesten litt snurt da jeg startet motoren, tok inn igjen fortøyningene og styrte ut av slusen. Der jeg forventet at vi skulle stige mange meter, steg vi i virkeligheten noen titalls centimeter!

Så lærte jeg det...

Sluseporten lukkes. Det er motlyset som gjør at bildet blir mørkt. Det var høylys dag.	Sluseopplevelsen var over nesten før den startet I beflippelsen glemte jeg å ta bilde av porten som åpnet seg. Men her er fra utseilingen

Tyskerne er et gjennomorganisert folkeferd. Båtene gled ut på fin rekke. Ikke snakk om å presse seg forbi for å komme først.

Og når de kom ut av slusene, svingte alle hardt styrbord, slik at de skulle følge kanalens høyre bredd.

Denne gjengen må da få hjerteinfarkt hvis de noensinne skulle forville seg på ei norsk bilferje og kjøre i land derfra!

Så begynte turen innover, langs "landevegen" som deler Schleswig-Holstein i to.

De jeg snakket med i slusene, ble overrasket da de skjønte at jeg hadde tenkt å bruke flere dager på turen gjennom kanalen. Det var tydelig at for alle andre, var det en ting som gjaldt: Å komme seg fra den ene enden til den andre.

Det var en del folk langs kanalen innover. Så godt som hele veien til Rendsburg gikk det gang- og sykkelstier på begge sider. Folk gikk tur, noen hadde campingstoler og satt og leste i finværet, andre fisket.

Det var plantet trær på begge sider. Bare et sted åpnet det seg, slik at jeg så noe av åkerlandskapet.

Jeg så ikke så mange hus. Det var heller ingen landsbyer, slik vi ser på reklameplakater for kanalturer i England og Frankrike. Jeg tror jeg får mer av det når jeg kommer til Nederland.

Et annet faktum som tydeliggjorde at dette er en transportetappe og ingen opplevelsesetappe, var fraværet av marinaer underveis.

Men intet av dette skulle få ødelegge min opplevelse. Jeg var i Kielerkanalen! Der de andre ga full gass, lot jeg maskinen surre og kose seg på redusert turtall. Stille gled jeg gjennom skogen.

Og siden det er sluser, kommer båtene både med og i mot i puljer. Dermed fikk jeg lange strekk hvor jeg var helt alene. Det var så deilig.

Bare en og annen ferje som krysset kanalen. Små ferjer med hyppige avganger. Sikkert svært viktig for lokaltrafikken.

Og så kommer man plutselig rundt en sving og møter de store båtene som kommer fossende. Jeg har aldri vært så nær  baugen på bulkbåter (de med kul) i fart før, så det var interressant å se hvordan de løfter sjøen. De gikk jo ikke så fort at det fosset hvitt rundt fem.

På tidlig ettermiddag svingte jeg inn en liten sidearm, inn til byen Rendsburg. Da hadde jeg gjort unna ca en tredjedel av hele strekket. Jeg fant en marina ca en halv times gange fra bykjernen. Idyllisk med trær på alle kanter. Jeg kan se inn tll sentrum. Om noen minutter skal vi gå på oppdagelsestur. Jeg gleder meg.

Vi blir her til i morgen tidlig. Da blir det tidlig avgang og mer fart på skuta. Så  håper jeg å nå Brunsbüttel en gang sent på ettermiddagen. Marinaene er på denne siden av slusene, så dermed har jeg tid til å finner ut av hvordan seilingen videre blir.

Alle snakker om at det er så sterk strøm når jeg kommer ut i Elben, at jeg er nødt til å seile medstrøms. Ellers kommer jeg ikke av flekken.

Går det feil veg, havner jeg bare i Hamburg. Kan være spennende, det også.

Vi får se. Jeg finner nok ut av det....