Turen gjennom slusene og ut Elben til Cuxhaven ble en ny, kjempefin opplevelse.

Sluseturen forløp stille og rolig. Men i det jeg seilte inn, ble jeg forundret over at den tyske køkulturen slo sprekker. Folk presset seg frem for full maskin. For å komme inn i slusen, hvor de skulle ligge og vente - og bli senket ned samtidig med alle. Ikke la de seg helt fremst heller, slik at de fikk "første posisjon" ut på andre siden.

Jeg fikk samme følelsen som jeg har når vi lander med et fly. Folk har det så utrolig travelt med å komme seg ut. Noen er ute av setene før flyet har parkert ved gaten. Og alt de oppnår er at de kommer først til bagasjebåndet, hvor de da får lengst ventetid på koffertene sine.

Elben var travel. Mange båter kom ut av slusene på samme tid, samtidig som det kom mange store båter fra Hamburg. Det var viktig å passe på, det var ikke så mange meter klaring hele tiden.

Det er i slike øyeblikk det gjelder å ha tungen i rett munn.

Nå lærte jeg virkelig hvorfor alle har snakket om tidevann og strøm.

Vi er ikke vant til å tenke slik i Norge. Vi har noen sterke strømmer, men det er så korte. Her utgjør strømmen virkelig en forskjell.

Det blåste 2-3 meter pr. sekund, så det var liten vits for meg å seile. "Vaare" trenger mer for at det skal monne. Men siden vinden kom inn på tvers, dro jeg ut rullefokka for å fange det vesle som var.

Jeg la motoren på ca 1300 omdreininger i minuttet. Det er ca 70% av max og gir en fin kombinasjon av brukbar kraft og redusert dieselforbruk. I stille vann får jeg da ca. 4 knop SOG (speed over ground).

Det begynte bra, jeg fikk 4,7 knop nesten umiddelbart. Stilig, tenkte jeg.

Men etter hvert som jeg kom utover, økte det på. Da vi nærmet oss Cuxhaven, viste "speedometeret" hele 9,4 knop. Det er langt over dobbelt så fort som jeg vanligvis går.

Rett og slett kjempemoro. Rafting!

Men jeg ble også stående og tenke på hvor viktig tidevann og strøm blir fremover. Som en Facebookvenn skrev til meg, det blir mer og mer viktig jo lenger vekk fra Norge en kommer.

Jeg tenkte på følgende regnestykke: Jeg hadde 9,4 knop med en motorkraft som vanligvis gir meg 4 knop. Det betyr at strømmen gikk med 5,4 knop.

5,5 knop er farten jeg vanligvis får når jeg går for full maskin (uten å presse maskinen). Det betyr at om jeg hadde gått motsatt veg, så hadde jeg virkelig ikke kommet av flekken! Motorkraften hadde bare utlignet strømmen.

Litt før jeg kom til Cuxhaven ringte Tore, min kjære svigersønn på Bømlo. Han er en av mine ivrigste følgere og støttespillere. Han ville ha "live" beskrivelse av den fartsfylte ferden utover elven.

- Får håpe du klarer å svinge inn i havnen, da, sa Tore før han la på.

Og jeg ble stående og fundere etter at vi avsluttet samtalen. Og konkluderte med at han hadde helt rett. Dette ville bli en utfordring.

Jeg lå et par hundre meter ute i elvene fra kaiene jeg måtte forbi før jeg skulle svinge 90 grader babord og gå inn den trange åpningen til gjestehavna. Men skuta på tvers av strømmen i 200 meter, ville jo gi en voldsom avdrift.

Jeg nærmet meg, så jeg måtte reagere raskt. Jeg svingte mer enn 90 grader og begynte å sikte på det sted ca 200 meter ovenfor åpningen. Og etter hvert som strømmen førte meg lenger og lenger ut, måtte jeg vri roret mer og mer slik at jeg nesten styrte oppover elven igjen.

Men det gikk bra. Jeg kom meg inn - med et nødskrik.

- Ja, ja, tenkte jeg. Jeg har jo en drøm om å gå til Helgoland langt ute i havet. Men det var ikke meningen at jeg skulle gå ut dit fordi jeg ikke klarte å komme inn i havna i Cuxhaven.

Men med den farten jeg hadde sideveis, skulle det ikke mye til før jeg hadde drevet rett inn i betongen på styrbord side. Og da hadde jeg fått et smell som skuta hadde merket.

Jeg er stadig på opplæring.

Havna er fin. Her er det til og med betalingsautomat. Det er den første i Tyskland. Ellers er det "hafenmeister" som kommer og krever penger. Kun kontant.

Her er dagens bilder

	Delstaten syd for Elben heter Niedersachsen. Som den geografinerd jeg er, synes jeg det er moro å få plassert navn inn i virkeligheten. Jeg har hørt om Niedersachsen siden jeg begynte å lære om Tyskland. Men inntil i går hadde jeg ikke klart å plassere det på et tysk kart.
	Leia er merket med tysk grundighet. Jeg tok med denne rødstaken for å vise dere farten på elva. Se nøye på vannstrømmen til venstre for staken, så aner du noe om styrken. Hakket før rafting!
	Selv om det er mye å passe på, er det også rikelig anledning til å bare nyte øyeblkkene og inntrykkene. Jeg seilte jo mot solnedgangen. Det var litt for skyet til at jeg kan skrive at jeg seilte inn i solnedgangen.
	Det er alltid en viss spenning knyttet til å komme til en ny havn. Her er "Vaare" fortøyd, roen kan senke seg og jeg kan lage middag. Matrosen får sin middag kl. 18, så han fikk den servert under seilasen.
	Tysk TV både fortviler og gleder. Fortviler fordi de ikke har undertekster slik vi har. De dubber (legger tysk tale over) alle engelsktalende filmer og serier. Dermed klarer jeg ikke å henge med. Men de har mange fine konserter. I går ble det opera. Først nesten tre timer med "La Traviata" av Guiseppe Verdi, så en flott operagalla med haugevis av svisker.
	Jeg tok ikke bilde av innseilingen i går kveld. Jeg ber om forståelse for at jeg ikke alltid husker å dra frem kamera når jeg står med stigende puls og lurer på om dette går bra. Men så ble det et stemningsfullt bilde av morgensolen over innseilingen i stedet. Ingen dårlig erstatning, spør du meg.
	PS 1 tilbake til Brunsbüttel: Byen tilbyr gratis internett. Ideen er nok at internett er blitt like viktig som veg, og da må alle få tilgang til det. Jeg prøvde det ut. Ikke spesielt raskt. Men, likevel, jeg liker tankegangen som ligger til grunn.
	PS 2 tilbake til Brunsbüttel: Halloween på tysk