 |
Gårsdagens seilas
førte meg tilbake til havet. Jeg er nå ferdig med den nordre
delen av Staande Mastroute.
Det har vært et eventyr. Langt større enn jeg hadde drømt om. Og
det er ikke fordi drømmen var liten.
(Enda en gang: Du finner et mer nøyaktig kart i Loggen. Link
nederst på denne siden) |
 |
Som jeg meldte på
Facebook i går, var det tåke på morgenen. Den lettet etter en
times tid, men gråværet holdt seg hele dagen. Jeg hadde
vindstille og behagelige temperatur. Når man har +13 mot slutten
av november, så vil en kar fra Valdres synes det er behagelig.
Det var et merkelig, nesten trolsk, lys som gjorde seilasen til
en spesiell opplevelse. |
 |
Første
bropassering var en jernbanebro. Her må jeg alltid vente noen
minutter fordi togene har prioritet.
Jeg har inntrykk av at offentlig kommunikasjon er veldig godt
utbygd og svært velfungerende i Nederland.
Akkurat i det jeg skulle seile inn i broåpningen, oppdaget jeg
at jeg seilte over en akvadukt i tillegg. Motorveg og jernbane
gikk parallellt. Jernbanen krysset over kanalen på bro,
motorvegen var gravd ned under kanalen.
Fortsatt er det hele litt uvirkelig for meg.
Kult, stilig, moro. |
 |
 |
Jeg er tilbake på
"motorvegkanalene", brede og rette med slake svinger. Gårsdagen
var nok den mest traffikerte. Jeg har ikke tall på hvor mange
elvebåter jeg møtte og ble passert av.
Men alle var hensynsfulle. Spesielt de som skulle gå forbi meg,
la seg ut i god tid, slik at jeg aldri var i tvil om de hadde
sett meg eller ikke. Godt sjømannskap! |
 |
Dette
er den eneste slusen som har stått åpen for fri passering. Jeg
regner med at det er en reserveløsning som gjør at de kan
regulere ved behov.
Skipperen på båten foran var spesielt fornøyd med meg. Jeg
så han komme bak og jeg skjønte at han ville ta meg igjen ved slusen. Han gikk en del raskere enn meg.
Da vi fortsatt var så langt unna at han hadde
forbikjøringsmulighet, reduserte jeg motorkraften slik at jeg så
vidt seg fremover. Da kom han seg forbi før slusene og slapp å
ligge bak meg et stykke.
Jeg fikk et stor smil og tommel opp i det han passerte.
|
 |
Moro med detaljer
som viser hvordan folk løser sine ulike behov i verden.
Jeg har tidligere fortalt dere om hvordan mannskap på de store
elvebåtene har bilene sine heist opp på bakdekket.
Midt ute på landsbygda passerte jeg en kai som var laget for at
de skulle kunne heisene biler opp. |
 |
Jeg har en følelse
av at jeg aldri blir lei denne opplevelsen - og dette synet.
For meg er det magisk, rett og slett. |
 |
Vann gir liv - og
mat.
En fisker ser til sine garn. |
 |
Friesland er et
fantastisk område for vannsport og rekreasjon. Utallige innsjøer
og enda flere kanaler mellom dem.
Friesland er veldig populært om sommeren. Det kan jeg levende
forestille meg.
Skulle jeg ønske jeg hadde vært her da? Egentlig ikke. Sol og
sommer er ikke så viktig for meg. Og jeg hadde garantert ikke
hatt den roen jeg nå har. Jeg hadde seilt i kø og "sloss" om
kaiplass. |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Da har jeg passert
siste bro og de har stengt siste sluseport etter meg.
Nå er det bare å vente noen minutter før porten ut til havet
åpner seg. |
 |
Synet som møtte meg
i IJsselmeer.
Det er ikke lett å se hvor havet stopper og himmelen begynner. |
 |
Enda en gang ser
dere hvordan jeg må ta hensyn til mangelen på dybde. Jeg kom ut
av slusen ved A og skulle i havn på B.
I stedet for å rett over, måtte jeg følge den hvite leden utover
et stykke, så inn den merkede leden. |
 |
Birk har sin egen
måte å kommunisere på.
Dette, å sitte foran kjøkkenbenken og se opp på meg når jeg
sitter i sofaen, betyr at klokka er "kvart på frokost" eller
"kvart på middag".
Det verste av alt er at det som regel stemmer på minuttet.
Han får to måltider om dagen, klokka 06 og klokka 18.
Som sin matfar, setter han pris på et godt måltid. |
