|
|
 |
Seilasen hit var kort, bare snaue 12
nautiske mil (22 km).
Som dere ser av kartet, nærmer vi oss Amsterdam.
Men jeg tar alt i rolig tempo. Jeg skal innom enda en havn før
jeg kommer til storbyen. |
 |
Tykk morgentåke gjorde at det ikke ble
tidlig morgenavgang fra Hoorn
Men litt før klokka 13 var det klarvær og vi la ut på reisen.
Her er vi på veg ut av indre havn |
 |
Seilas mot solen. Vi er fortsatt i det
ytre havnebassenget i Hoorn. Hvis du ser nøye etter, vil du se
en liten åpning ut til Markemeer rett foran masta. |
 |
Jeg har lenge drømt om Marken.
Arkitekturen er total anderledes enn de byene jeg har besøkt. Og
her er det trehus!!!
Neste havn er Volendam, rett over sundet. Jeg har blit advart:
Det er vakkert, men alt for mange turister. Jeg har tenkt at jeg
er jo utenom sesong. |
 |
Det blir alltid en tur på land med
matrosen når vi kommer i havn.
Søndag fikk vi med oss en nydelig solnedgang.
For en vestlending er det noe eget å se solen gå ned i havet.
Det er liksom det den skal, den skal ikke bare forsvinne bak en
ås. |
 |
Jeg elsker overganger, enten det er i
livet eller i naturen. Her, fra dag til natt.
Det er "endring" som er selve grunnmelodien i livet, ikke det
statiske.
Jeg måtte en tur ut på akterdekket og forevige dette øyeblikket
etter at solen hadde sunket under horisonten søndag kveld. |
|
|
 |
Marken er kanskje det
sterkeste stilskifte, fra en havn til neste, som jeg har opplevd
på hele turen.
Her er det trehus, i hvert fall i havnen og rett bak. Litt
lenger bort fra havnen, finner jeg flere gater med typiske
forstadshus i murstein.
Og alle trehusene er malt i denne mørke grønnfargen eller i
svart. |
 |
 |
Bare et par små detaljer før vi går
videre:
Legg merke til hjørnene. Hjemme ville et hjørne av to
vegger med liggende panel hatt to loddrette bord som avslutning,
et på hver side.
Her trekkes den veggen som er fronten av huset ca 2 tommer
utenfor tilstøtende vegg. Jeg måtte kikke bak, og der var det
satt opp en 2x2 toms, som gjorde at veggene fikk godt feste i
hverandre og for å hindre vanninntrenging bakfra.
En annen detalj: Jeg har aldri vært et sted hvor man blander så
mye glans inn i husmalingen sin. Om det gjør malingen ekstra
sterk i forhold til vær og vind, vet jeg ikke. Men det gir et
sterkt preg av soliditet.
Hele Marken lyser av å være velholdt. De tar tydelivis vare på
merkevaren sin. |
 |
Marken var lenge en isolert
øy som få brydde seg om.
Den ble befolket av munker fra Friesland. Disse livnærte seg av
husdyrhold og fiske.
Det var hit man kom for å studere gamle nederlandske skikker.
Her ble tradisjonene holdt i hevd og de var lite påvirket av
utviklingen på fastlandet.
Dette er nok utlignet nå. Det er bygget dike med veg inn til
fastlandet. Dermed blir det en helt annen kontakt med overdenen.
I dag bor det ca 1.800 mennesker her. Levebrødet for de fleste
er knyttet til turismen.
Selv nå på vinteren kommer turistene på dagstur fra Amsterdam.
Det er populært med buss ut hit, så båt over sundet til
Volendam, før man tar buss tilbake til Amsterdam derfra.
Det var tyrkiske turister som tok i mot fortøyningen da jeg kom
søndag ettermiddag. I går kom jeg i prat med ei gruppe
spanjoler. Jeg inviterte flere av dem ombord, slik at de fikk se
skuta. |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
Jeg måtte ta bilde av dørene.
Her "skalker man lukene" på land også.
Jeg trodde først det var skodder som ble satt for dør og vnduer
når huset ikke var i bruk, slik vi bruker når vi stenger av ei
hytte for vinteren.
Huset ved siden av var "forseglet", så jeg trodde at her var det
noen som hadde reist hjem for vinteren.
Men, nei. Da jeg kom tilbake på kveldstur i mørket med matrosen,
var ytterdørene lukket. Det lyste i vinduene og det var folk
inne.
Om det er boplikt her eller ikke, vet jeg ikke. Men om kvelden
lyser det i alle hus. Ikke slik som på norske bygder hvor alt
for mange hus bare blir brukt noen uker om sommeren, så kanskje
til jul og/eller påske.
Men nå skal det i rettferdighetens navn legges til at det bare
bare ca 45 minutter å kjøre fra Marken til langt inn i kjernen
av Amsterdam. Dermed går det fint an å jobbe sentralt og bo her.
Det er jo ofte problemet i bygdene, mangelen på relevante
arbeidsplasser.
Det virker som det er en metode utviklet for å overleve i et
område med svært mye og sterke vinder. Jeg klarer liksom ikke å
tro at det er frykten for kriminalitet som ligger til grunn. |
 |
 |
Så fant jeg det første treskomakeriet.
Kanskje ikke så unaturlig at det ligger i en av de store
turistattraksjonene.
Jeg noterer at det ligger strategisk til ved den store
bussparkeringen i utkanten av byen og at gruppereisene med guide
sluses elegang innom før de får lov til å entre bussen tilbake
til Amsterdam. |
 |
 |
 |
Måtte jo bare ha med bilde av skuta i det
særeegne havnemiljøet i Marken. |
 |
Jeg avslutter bloggen fra Marken med bilde av
solnedgangen i går kveld, mandag.
Skal jeg dømme ut fra reaksjonene på Facebook, er dette et bilde
svært mange synes om. |
