 |
Dagen begynte så fint i Leiden.
Dagen før hadde jeg vært hos veterinær med
matrosen. Han hadde får oppfølgingssprøyte med vaksine mot
rabies. Så nå var han sikret frem til desember 2019
Da jeg kom inn på havnekontoret for å
betale havneleia, var det en hyggetlig mann som sa at de syntes
det bare var koselig at noen kom slik utenfor sesongen, så de
hadde bestemt seg for at jeg skulle slippe å betale.
Så da var det bare å vente på broåpning kl.
9. Broene ble ikke åpnet i morgen- og ettermiddagsrushet.
Forståelig nok.
|
 |
Dette bildet tok jeg på veg ut av Leiden. Jeg vet ikke helt hva
som skjedde, men lyset ble veldig spesielt.
Kult, synes jeg. Nesten som foto på gulnet papir. |
 |
Kanalen øst for Leiden var ganske smal.
Jeg hadde nesten følelsen av at jeg kunne se inn i stuene til
folk når jeg seilte forbi. |
 |
Mellom Leiden og Gouda møtte jeg en tredje type bro, en type jeg
aldri har sett før.
Fra før er jeg vant med vippebro, som er henglset på den ene
eller på begge sider, og dreiebro, som har et senter midt i
kanalen, slik at broen dreies til å gå langsmed kanalen i stedet
for på tvers over.
Dette var den første hevebroen jeg møtte. Da jeg nærmet meg,
skjønte jeg ikke helt hvordan dette fungerte. Enda mer forvirret
ble jeg da brovakten spurte etter høyden på masta.
Men jeg fikk snart svar.
To kjempetårn på hver side. Så ble brolegemet heist vannrett opp
til jeg hadde nødvendig seilingshøyde.
Langs de kanalene jeg gikk, var det området nord og syd for
Rotterdam som har hevebroer.
Alltid artig å se nye løsninger.
Fungerte helt utmerket, men er nok mer skeptisk til
"naturinngrepet" med de to store tårnene. Jeg kunne se dem
leeeeenge før jeg ankom broen.
Slik sett synes jeg vippebroer og dreiebroer fungerer finere i
landskapet.
Hva som har vært begrunnelsen for disse broene, vet jeg ikke. |
 |
 |
Nedturen kom i Gouda. Og den kom plutselig, som om den var
kastet på meg.
Alle sier at Gouda er en fantastisk vakker by og jeg tviler
ikke. Men jeg har aldri sett den, selv om jeg har overnattet i
gjestehavna litt i utkanten.
Jeg tror det var gjestehavna som utløste reaksjonen, men den har
nok bygget seg opp over tid.
Gjestehavna var utrolig dårlig og med uskjønne omgivelser.
Plutselig kjente jeg at begeret var fullt, jeg orket simpelthen
ikke flere middelalderbyer. Og jeg som elsket de jeg hadde sett.
Jeg var overrasket over egen reaksjon.
Tanken på å gå inn i byen gjorde meg kvalm. Jeg ville bare vekk
fra den havna raskest mulig.
Det var da jeg skjønte at jeg måtte ta grep. Jeg trengte hvile
fra alle opplevelsene.
Dette skjedde bare fire dager før julaften. Jeg hadde sett meg
ut den gamle byen Dordrecht, litt syd for Rotterdam som sted å
ligge stille jule- og nyttårshelgen.
Jeg hadde sendt mail, men ikke fått svar. Jeg ringte og fikk ny
nedtur. Havna var stengt for vinteren. Ingen broer inn i byen
ville bli åpnet for meg.
Jeg fant ei fin havn i Rotterdam og tok kontakt. Der var jeg
velkommen dagen etter. Men jeg hadde jo egentlig ikke lyst på
noen storby. Jeg hadde tenkt å seile forbi Rotterdam!
Det var ingen god kveld for meg.
|
 |
 |
|
