 |
Den som leste gårsdagens blogg, vil vite at Gouda var en nedtur
for meg. Byen hadde sikkert vært fin, men jeg var rett og slett
sliten av opplevelser. Jeg orket ikke tanken på flere
middelalderbyer.
Jeg bruker ikke mer tid på det her, for jeg har beskrevet det
nøye i reisebrevet som heter "Når sjelen sier stopp, er det
viktig å lytte"
Derfor handlet denne dagen om å stå opp og seile til bestilt
havn i Rotterdam. I gårsdagens blogg fortalte jeg at jeg
opprinnelig hadde tenkt å feire jul i den gamle byen Dordrecht,
men at jeg fikk beskjed om at havna var stengt. Dermed tok jeg
kontakt med Rotterdam og fikk beskjed om at jeg var veldig
velkommen. |
 |
Rett etter Gouda kom dagens sluse. |
 |
Like moro som alltid. |
 |
Da jeg nærmet meg Rotterdam, møtte jeg denne kolossen. Jeg
trodde først det var en gedigen hevebro, men så så jeg at
broåpningen var på styrbord side (utenfor bildet)
Jeg konkluderte med at det var to kjempediker, mekaniske
sådanne. Når de hadde behov for å beskytte landskapet, kunne de
senke disse ned i vannet. |
 |
Nærmer meg Rotterdam. Trafikken har begynt å øke på.
Litt morsomt med denne broen. Det sto på kartet at det var en
bevegelig bro, men det sto ikke seilingshøyden. Jeg kontaktet
dem to timer før beregnet ankomst, for å være sikker på at jeg
var tidsnok ute.
Håpet sank da de fortalte meg at denne broen bare ble åpnet på
24 fimers forhåndsbestilling. Men så spurte mannen hvor høy
masten min var.
- 17 meter, svarte jeg.
Da var problemet "løst". Broen hadde 24 meter seilingshøyde, så
jeg kunne gå fritt.
|
 |
Alltid like spennende å nærme seg en storby.
Mye å passe på for en amatørskipper. |
 |
Her venter vi på åpningen av siste bro inn til selve
havnebassenget. Staselig gammel byport til venstre.
Vi hadde akkurat kommet gjennom en bro hvor vi måtte vente
halvannen time.
Jeg ba om åpning og fikk klarsignal. Men ingenting skjedde.
Etter ti minutter kalte jeg brovakten opp på nytt. Det viste seg
at maskineriet hade hengt seg opp og jeg måtte vente til
reparatøren kom og ordnet opp.
Det gikk greit. Men var litt plundrete, for akkurat der var det
ganske så mye strøm og ingen plass å legge til, slik det alltid
er ved broene ute på landet. |
 |
Det blir fort en "doft av den stora världen" når man kommer inn
i havnebassenget og den første båten som møter en, har
helikopter på taket og døpt Christina Onassis.
Tviler på om den var i Onaissisfamiliens eie nå. Da jeg gikk tur
og kikket på båten, fikk jeg inntrykk av at den kunne leies ved
å kontakte et hotel. |
 |
 |
Snakk om å ha marinaen inne i byen. Selv om den lå på sydsiden
av kanalen og selve bykjernen i Rotterdam lå på nordsiden av
kanalen.
Havna var trygg og moderne. Og det var bare 3 dager til jul.
Jeg var litt overrasket over hvor forfriskende det var å komme
til en moderne by etter to måneder med idylliske
middelalderbyer.
Jeg hadde tenkt å ligge her til over nyttår.
Det skulle gå tre uker før jeg kjente meg motivert til å seile
videre...
Det er så deilig å ha et prosjekt med retning, men uten
timeplan. |
 |
