 |
Tidevann er en av de nye utfordringene. Her i Zeebrugge er
forskjellen mellom flo og fjære nå ca 4-5 meter. Heldigvis
ligger jeg ved flytebrygge, så jeg merker ikke stort til det,
bortsett fra når jeg ser på kaia.
De fire bildene under er tatt parvis på flo og fjære. Da får du
et lite inntrykk av forskjellene. |
 |
 |
 |
 |
 |
Hvor mange byer i Belgia kjenner du navnet på?
Brüssel, Brugge, Antwerpen, Gent...... Tidligere har jeg måttet
kaste inn håndkle etter disse fire.
Har du hørt om Knokke-Heist? Jeg hadde aldri hørt om den før jeg
spiste middag hos mine nye venner i Middelburg. Jean-Marie var
født i Knokke-Heist, og han omtalte den som Belgias Bel-Air
(rikmannsstrøket i Los Angeles)
Jeg seilte forbi den "berømte" fasaden mot sjøen før jeg kom
inn til Zeebrugge på onsdag.
Jeg bestemte meg for å utforske. Den ligger rett nord for
Zeebrugge. Så i går gikk jeg på "kysttrikken", trikken som går
langs (nesten) hele Belgias kystlinje. Fra de Panne ved
franskegrensen til Knokke-Heist, ikke så langt fra den
nederlandske grensen.
I luftlinje måler Belgias kyslinje 60 km. Ikke stort hvis du måler
mot den norske...
Trikkestoppet lå bare fem minutters gangge fra skuta, men
spaserturen ble skjemmet av mye søppel langs med vegen. Trist.
|
 |
 |
På veg opp til trikken gikk jeg forbi en fiskehandler.
Her ser jeg at det de kaller torskeflet, som jeg vil kalle
torskerygg, koster kr. 221,60 pr kg (i flg min valutakalkulator)
Jeg vet ikke hva disse koster hjemme, men det oppleves
ikke spesielt billig |
 |
Så kom jeg til Knokke-Heist og så den berømte fasaden mot sjøen.
Men det var også alt det var. Jeg ruslet litt rundt i gatene.
Bevares, jeg så noen fine hus. Men ikke finere enn vi har hjemme
i Rogne, bare anderledes. Og på ingen måte Bel Air. Jeg kjørte
igjennom Bel Air for mange år siden og eiendommene der var noe
helt annet.
Og hagene var små, slik jeg har sett i Nederland.
Her var det mange leilighetsbygg. Sikkert dyre nok, men på ingen
måte spesielt attraktivt, spør du meg.
Men ligningsprotokollene viser sikkert at det finnes en del
formuer i byen.
Av en kvinne jeg pratet med, lærte jeg at lokalpatriotisme ikke
er noe spesielt fenomen for Valdres, Haugesund eller andre
sterder i Norge.
Knokke-Heist er egentlig to byer, som er slått sammen, slik Buda
og Pest en gang ble til Budapest. Knokke og Heist.
Knokke var den rikeste delen. Ordføreren kommer herfra. Og i
følge min kilde, sørget han for at de fleste investeringene
havnet i Knokke.
Politikk er politikk. Uansett hvor man er.
|
 |
 |
 |
 |
Selv en kar som ikke er spesielt glad i strandliv, skjønner at
disse strendene er populære om sommeren. |
 |
 |
Ja til kunst i det offentlige rom.
Denne sto midt i en rundkjøring. |
 |
Helt ok hus, men heller ikke mer.
Jeg er fortsatt imponert over hvor mange steder jeg finner brede
fortauer med adskilte felt for fotgjengere og syklister (bildet
under) |
 |
 |
 |
Lunchen ble besøkets høydepunkt.
De hadde norsk skrei på menyen. Så jeg lot meg friste. Nydelig,
både i smak og presentasjon.
Skreien ble servert med potetmos og mild sennepssaus.
Og med "tarte tatin" (fransk eplekake) med calvados og
hjemmelaget vaniljeis til dessert, ble det et staselig måltid.
Det var også regningen. Kr. 600 for hovedrett, dessert, et glass
hvitvin og en kaffe.
Kanskje jeg hadde havnet i Bel Air likevel.....
|
|
