 |
Jeg har spist mange gode måltider i mitt liv. Jeg har besøkt
restauranter med både 1, 2 og 3 stjerner. Og jeg har blitt både
imponert og skuffet.
I går spiste jeg et av de beste måltidene noensinne. Jeg hadde
fått tips om restaurant Bartholomeus i Knokke-Heist, 2 stjerner i
Guide Michelin.
Dessverre var det ingen ledige bord på kveldstid, derfor ble det
lunch. Men med full meny! Seksretters smaksmeny, "Terre et mer"
(jord og hav)
Da jeg ble spurt om vinpakke, svarte jeg at jeg syntes det var
for tidlig på dagen med 6 glass med vin, så jeg ville stå over.
Da kom de med et tilbud jeg aldri har møtt andre steder: De
hadde en redusert vinpakke, hvor jeg fikk akkurat de samme
vinene, bare ganske så lite til hver rett. I sum ville det ikke
bli stort mer enn et glass. Og så kunne jeg drikke vann ved
siden av.
Kjempeide. Og jeg samtykket med glede. |
| |
|
 |
Dette bildet har ingenting med
restauranten å gjøre. Men da jeg gikk av trikken fra Zeebrugge,
oppdaget jeg dette grønne feltet og skiltet utenfor en
barneskole.
På skiltet står det "kiss and ride" (kyss og kjør videre)
En veldig trivelig måte å fortelle at dette var et område for å
sette av barn og ikke et parkeringsfelt. Og det ble respektert,
som dere ser av bildet. |
 |
Når man bestiller en stor meny, får man
alltid noen ekstra hilsener fra kjøkkenet. Dette og neste er
slikt som de kommer med før man egentlig begynner på forretten
Her er det russisk kaviar på et mikroskopisk fiskestykke og en
rull med et innhold som ga de største forhåpninger til den
videre opplevelsen. |
 |
Helt ærlig, jeg husker ikke. Bare at det
var utrolig godt.
Og et visdomsord på tallerkenen. Noe om at kokken etterstrebet
de rene smakene fra gode råvarer.
Og det lyktes han med. I motsetning til en restaurant jeg
besøkte i Rotterdam. Der prøvde de så hardt på å få
Michelinstjerne at hele måltidet ble mer eksperimentelt enn
velsmakende. |
 |
Her fikk jeg noe jeg aldri har smakt før,
Wagyu tartar.
Wagyu omtales som det dyreste oksekjøttet i verden. Det er en
japansk rase som aldri har vært genetisk blandet med andre raser
siden 1200 tallet. Biffene er noe av det møreste du kan få på en
tallerken.
Du har kanskje hørt om Kobebiff? Det er fra Wagyu.
Tartaren lå på en seng av "sjømatblanding", uten at jeg kjenner
ingrediensene. Kombinasjonen var utrolig god. |
 |
Langustine, eller sjøkreps som det heter
hjemme, fåes ofte i restaurantmenyer på kontinentet.
Sjøkreps er noe av det aller beste jeg får!
Tilbehøret var himmelsk, rett og slett. Det grønne er avocado.
Selve sjøkrepsen? God, men kunne ikke måle seg med det jeg
spiser når jeg spiser førsteklasses sjøkreps fra våre egne
farvann. |
 |
Hovedretten av fisk besto av sjøtunge,
svart trøffel, hasseløtter og en noen pastaruller jeg aldri har
smakt maken til.
Jeg hadde vært en lykkelig mann om jeg ikke hadde spist noe
annet enn disse pastarullene som et helt måltid. |
 |
Hovedretten av kjøtt var due. Bryst og
lår.
Brystet var "svidd" i stekepanna, så mørt at det var til å få
tårer i øynene av. Låret var karamellisert.
Med potetmos og det de kalte "vintergrønnsaker" |
 |
Ved siden av dueretten fikk jeg en
spesiallaget ravioli i consomme. |
 |
Første dessert var morsom - og kjempegod.
Først kom en kelner med en tallerken med bare noen prikker på.
Det var da veldig minimalistisk, tenkte jeg. Men jeg var
forlengst så sjarmert av kjøkkenet at de kunne egentlig ha
servert meg det meste.
Rett etter kom kelner nr 2 med en sjokoladeball. Den slapp han
ca en halv meter over tallerkenen, slik at den ble knust mot
tallerkene. Ut veltet de lekreste ingredienser.
Kombinasjonen sjokolade og frisk syrlighet slår aldri feil hos
meg
|
 |
Dessert nr 2 var noe de kalte
"Babelutte". Det var en mandarin"sak" formet som en båt.
Det er så deilig når dessertene er friske, ikke bare tunge. |
 |
Det ble et par kopper med mokkakaffe som
avslutning.
Det var ikke mye å si på sukkerbitene heller.
Men jeg sto over cognac'en. Selv om klokka var blitt 16 og jeg
hadde kost meg ved bordet i 3 timer, syntes jeg det var for
tidlig.
Det er alltid lett å huske det siste som det beste. Men selv med
den reservasjonen, mener jeg at dette er noe av det aller
ypperste måltidet jeg har spist i mitt liv.
Et måltid til å leve lenge på. |
