Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
  Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden.

Det ble snart klart for meg at jeg trengte briller. Både alderen og mye datatid gjorde sitt for synet. Som så mange andre, havnet jeg hos Anders Haugen i Fagernes Optik, i Jernbanegata. God service og god fagkunnskap fra første øyeblikk. Jeg ble lojal kunde og har vært det siden.

Anbefales på det varmeste!
Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Frankrike, 16. februar 2017
Boulogne-sur-Mer
 
Jeg innrømmer det gjerne: Etter hvert skal det mye til før "WOW"-faktoren slår inn. Jeg har opplevd så mange spennende og pittoreske steder at lista for å bli imponert er skremmende høy.

Boulogne-sur-Mer får ikke frem "WOW"-faktoren. Byen virker litt sliten og kommunistgrå. Noen smågater, en del uterestauranter, men ingen stor sjarm, slik jeg vet Frankrike kan by på.

Jeg er litt overrasket, for det er flere venner som har snakket pent om byen.

Byen oser av historie.

Caligula, den fryktede romerske keiseren, bygde Frankrikes første dokumenterte fyrtårn utenfor byen allerede i år 90 før Kristus.Da snakker man lange linjer.

Tårnet fikk stå til 1644.

I 1803 anla keiser Napoleon en militærforlegning på 75.000 mann her. Planen var å invadere England. Den mannen var jo ikke kjent for å tenke smått!

Men planen ble oppgitt allerede i 1805.

Men havnebassenget som Vaare ligger fortøyd i, heter fortsatt "Bassin Napoleon".
Som dere ser av det første bildet, er det kupert terreng. Byen stiger opp på to åser fra havna. På den ene er det en gammel festningsby. Enda en gang: Fin, men på ingen måte en som hører hjemme på UNESCOs liste.

Der det finnes høyder, finnes det trapper!

Bra trim for en godt voksen mann med alderstillegg og underliggende trang til komfort.
Gatebilde
Men jeg blir mildere stemt når jeg går forbi ostebutikken og ser den trivelige damen på innsiden av disken.

Dette er Frankrike for meg. Fromageri, boulangerie, charcuterie... og en del annet som har med GOD mat å gjøre..
På veg opp mot festningen gikk vi forbi en kirke.

Utenfor var det et lite torg med bloster og grønnsaker.
Her er vi kommet opp på høyden og møter festningsmuren.
Jeg tok dette bildet for å illustrere forskjellen mellom "muren som stenger" og "kirkespiret som peker oppover mot lyset, mot håpet, mot drømmen, mot himmelen".

Jeg tenkte det kunne være en aldri så liten politisk kommentar i en tid hvor det snakkes så mye om behovet for å bygge murer for å stenge fiender ute.

Jeg er ikke tvil om hvilken billedhalvdel jeg foretrekker.
Store dimensjoner på festningsmurene.
Her er vi kommet inn i festningsbyen.
Basilika de Notre Dame.

Vår Frues kirke.

Det skulle ikke så store byen til før de bygget noen voldsomt store kirker.

Inni var den forholdsvis enkel (under)
Det er alltid viktig med staselig rådhus.

Vi forbinder tårn som oftest med kirker. Slik er det ikke når vi kommer lenger syd.
Rettsbygningen var ikke så verst den heller, selv om den nok var av nyere dato.
Store murer og små åpninger. Dermed var det lett å holde styr på hvem som kom inn og hvem som gikk ut.

Kontroll og telling har alltid vært maktens språk.
Sikkert vårtegn.

For første gang i 2017 følte jeg behov for å åpne takluken for å få inn frisk luft.
Vi har ulike måter å kose oss på.

Da jeg var i butikken, fant jeg et skikkelig gnagebein til matrosen. Han var travelt opptatt i flere timer etterpå.

Noen reagerer sikkert på at han får nyte det i sofaen, men denne sofaen er for lengst blitt "Birketerritorium".

Finsofaen i akterkabinen får han ikke komme opp i

Det gleder matfar å se at guttungen storkoser seg. Da har vi det bra, begge to.
   
   
Vil du se deg rundt i
universet mitt, gå til
Vil du lese tidligere blogger,
gå til
Vil du skrive en hilsen, eller
lese hva andre skriver, gå til
Vil du se hvor de ulike
etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg