Jeg har mange dyrevenner som
følger bloggen min. Ganske ofte får jeg spørsmål om
matrosens liv ombord.
De fleste handler om hvordan Birk får gått på do. Så la
oss begynne der.
Jeg har fått laget eget toalett til hunden, ei
plastkasse fylt med småsteiner og et rør som går ut over
skutesiden. I utgangspunktet hadde jeg tenkt at han
skulle lære både å tisse og å bæsje der.
Nå tenker jeg anderledes, for guttungen fant ut av det
selv. Han tisser ALLTID i doen sin. Dette renner ut over
rekka. Når det regner "vaskes" steinene.
Bæsjen legger han ved siden av doen, rett på dekket.
(Nesten) ALDRI oppe i steinene hvor han tisser. Men
alltid i "kroken" hvor doen hans står. Matrosen hadde
rett, det er best.
Noen ganger har han bæsjet i steienene, men det krever
mye regn før det blir oppløst og
forsvinner. Dekket er coelanbehandlet (spesiallakk). Det
betyr at det ikke er noe som trenger inn i treverket.
Så har jeg kjøpt meg en liten pøs (bøtte heter "pøs" på
havet). Jeg henter vann fra sjøen, max 3 ganger, og så
er alt spylt over bord. Litt ekstra vask, så går dette
bra.
Dermed går matrosen på do når han vil og må, helt
uavhengig av om vi ligger til kai, om jeg følger han ut
eller ikke. Jeg skjønner alltid når han har vært der, og
da er det fort gjort å spyle dritten på sjøen. |
 |
|
|
 |
Vi står som regel opp litt før kl. 06. Morgenrutinen vår
er at jeg fyrer i ovnen, setter på kaffen og finner
frokost til matrosen.
Så har vi lært oss en trivelig morgenrutine. Gamlefar
legger seg på gulvet (slikt kaller jeg
morgengymnastikk!) og lekesloss vi en god stund. Han er
over meg som en jakthund som har hentet inn byttet.
Halen hans roterer raskere enn hjulvispen, gutten
trives. Etter en stund har han fått sin kos, jeg setter
meg litt opp og han legger seg ned ved siden av meg, mer
opptatt av en leke (f. eks en tau med en sjakkel, som
han elsker å bite i) Det er viktig for han å ha labben
eller deler av kroppen over beina mine.
Så er det datatid for meg og litt ekstra sovetid i
sofaen for ham. Jeg husker da jeg hentet han, sa
oppdretter til meg:
- Alle vil ha den hvalpen som er mest frempå. Til deg
har jeg valgt motsatt. Jeg tenkte at det var jo en grei
måte å bli kvitt hvalpen som ingen andre ville ha, men
oppdretter hadde rette. Matrosen er rolig og han er
tålmodig. Jeg får gjort mine administrative plikter og
sjekket litt på Facebook før jeg starter på min egen
frokost.
På verftet har han gått litt fritt på kaien. Guttungen
elsker å undersøke, sjekke hva som er bak og under
diverse stål- og trekonstruksjoner.
På dagene i øya, og når jeg endelig kommer i gang på
skikkelig tur, så blir det en morgentur i land før vi
kaster loss. Det skal visst nok være sunt for oss begge
to!
Jeg har fått innspill på at jeg må gi han mentale
utfordringer. Og det forsøker jeg så godt jeg kan. Vi
finner på mye rart med en taustump. Ofte slik at han må
spekulere litt for å få tak i den eller trekke den med
seg dit han vil ha den. |
 |
 |
Når vi er i sjøen, velger han selv om han vil være inne
eller ute. Når han er ute går han seg noen turer på
dekk, eller han ligger og slapper av ved føttene mine
ved utvendig styreposisjon.
Han er nok ikke overbegeistret for høye bølger. Men han
klarer seg bra. Når han synes det blir for voldsomt, har
han funnet seg sitt gjemmested; På gulvet innerst mellom
frontvegg og styrmannssetet.
Men han klager aldri i betydning uler, bjeffer eller
liknende.
Han får også lunsj ved 12-13 tiden. Jeg ønsker å få han
over på to måltider pr. dag, men oppdretter mente jeg
burde vente til han var 7-8 måneder før jeg begynte med
dette. Så jeg har bestemt meg for å vente til 1. mai.
Han får kun hundefor, samt rå gulrøtter (favoritten) og
rå poteter. |
|
|
|
Det er noen
innvendige trapper ombord. Ikke lange, men veldig
bratte. Helt til nå, har jeg bært han opp og ned disse.
En hundekompis var ombord og mente jeg hindret hans
utvikling ved å gjøre dette. Jeg har holdt fast ved det
til han rundet 6 måneder. Rett eller galt, jeg har lest
at hvalper helst ikke skal gå i trapper de første seks
månedene av sitt liv for å hindre unødvendige skader på
hofter og andre ledd.
Etter seks måneder begynte jeg å la han utforske
trappene på egen hånd. Nå går han uten frykt. Bortset
fra opp trappen fra akterkabinen. Den er så bratt at den
nesten ligger i grenselandet til å være stige. Så der
trenger han et løft fra gamlefar for å komme opp.
Er jeg litt tullete når jeg går og pusler rundt hunden
min? Helt sikkert! Og jeg elsker det, Helt ærlig, jeg
tror han elsker det også. Slikt gir lykke.
Føl deg fri til å le av meg, om du ønsker.
Om kveldene er vi som regel i nede i akterkabinen etter
at han har fått kveldsmaten sin ved 18-19 tiden. Ligger
jeg til kai i en by, gir det mer fred fra folk som går
tur og står og betrakter skuta mi. Dessuten har vi TV
der nede. Tre NRK-kanaler og Netflix. Det holder i
massevis.
Birk koser seg ekstra når han får et tørket griseøre
eller en tørket grisehale. Snadder. Gutten blir salig i
blikket når han virkelig koser seg.
Det må være dette som kalles kvalitetstid. Han strekker
seg og sukker i velvære når jeg klør, enten det er bak
ørene, på brystbeinet, på magen eller i regionen helt
bak på ryggen, der hvor halen begynner.
Først er han i sofaen med meg. Det hender han ligger med
snuten helt inn i armkroken min, slik at mest mulig av
kroppen hans er nær min. Når han synes han har fått kos
nok, eller når han blir for varm, går han ned og legger
seg på gulvet foran sofaen.
Vi er som aleneboere flest:
Det tar som regel ikke så mange minuttene før vi sovner
foran TV'n, begge to. |
 |
 |
| |
|
Jeg har også fått spørsmål om hvilke vaksiner matrosen
har.
Jeg sendte sms til dyrlege Leif Homme og han stilte opp
som alltid.
Her er listen han sendte meg:
- valpesjuke
- smittsom leverbetennelse
- parvovirusinfeksjon
- kennelhoste
- rabies
- leptospirose
Ellers har jeg med tabletter mot innvollsnylterer,
spesielt bendelorm, som han får ca en gang i måneden. |
|
| |
|
Det blir med
hundeholdet mitt som med seilingen: Sanden gjør ting han
ikke kan. Birk og jeg finner ut av det litt etter litt.
Og vi er lykkelige når vi utforsker livet sammen.
Jeg sier til dere dyrevenner, som jeg sier til mine
erfarne seilervenner: Jeg er takknemlig for alle
innspill. Jeg har ingen stolthet knyttet til at jeg kan
alt eller det meste.
Jeg er veldig glad i en formulering som jeg fant i
Dagens Næringsliv i 1991, da jeg forberedte et foredrag.
Sitatet lyder: Den som tror seg ferdig utlært, er ikke
utlært, men ferdig.
Klok tale!
|
| |
|
|
Jeg ønsker alle dere som
følger bloggen min, en riktig god påske. |
|
