I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

Tidlig morgensol over Strømstad. Men fortsatt sterk vind. Jeg snakket med en kar i går som kunne fortelle at det var fire meter høyre bølger ute i Kosterfjorden. Jeg tror ikke jeg så en eneste båt som forlot gjestehavna i går. Det er spådd samme vind i dag, så det blir nok en dag til i den svenske solbyen. Men det er slikt jeg liker å ha livet nå. Koser meg stort.

Gårsdagen ble et møte med byråkratiet i EU. (For å skjønne dagens blogg, må du ha lest gårsdagens. Det blir for langt å repetere problemstillingen. Du finner den i "Arkiv" rett over overskriften)

Først var jeg en tur på politistasjonen. Her ble jeg avvist. Jeg måtte snakke med "tullen", ble jeg fortalt.

- Men kan dere bare ikke lage et papir hvor det står at jeg kom inn i Sverige i går, sa jeg? Jeg har biletten fra Skjærhalden, jeg har bildebevis på at biletten hang på min båt og du ser tydelig båtens registreringsnummer bak billetten!

Han ville ikke ta i problemstillingen.

-Tullen på Svinesund, sa han.

- Men det er langt dit. Jeg har ikke bil fordi jeg er i båt. Har du et telefonnummer som jeg kan ringe, slik at jeg slipper dyr taxi, hvis de likevel ikke vil ta saken? Jeg fikk en lapp av han, med nummer til "Rikstullen" - og beskjed om "at fråga der".

- Men det finns kanskje en tullare på ferjeterminalen, sa hans kontordame som hadde fulgt med.

- Jo, det var kanskje møjligt.

Så gikk jeg dit og traff en avvisende tulldame. (Underbevisstheten min skrev tulledame! Men jeg rettet før publisering)

Hun var totalt avvisende. Dette var ikke noe hun kjente til og ville heller ikke ha noe med å gjøre. Og ikke hadde hun tenkt å bruke energi på å undersøke. Hun var jo så opptatt med å sitte der i uniformen sin. Det fantes ingen andre i lokalet som ventet på betjening. (Kjenner jeg ble litt spydig nå).

Så ble det telefon til rikstullverket. Damen måtte konferere med noen bak seg tre ganger, før hun kunne meddele at jeg måtte snakke med Svinesund tullstasjon. Ny telefon dit..........

Men der sa de bare at jeg ikke trengte "noget papper" for å seile fritidsfartøyet mitt inn i Sverige. Forklaringen om 18 måneder i EU hadde han tydeligvis ikke tid til å høre på.

Det var tydelig at jeg ikke kom noen vei med det svenske byråkratiet.

Så tenkte jeg: Det viktigste nå må jo være å kunne dokumentere at båten var i Norge 31. august 2016. Så får vi ta eventuelle problemer derfra - om de oppstår. Jeg får bare passe på å oppsøke myndighetene hver gang jeg kommer til et nytt land.

Først ringte jeg Skjærhalden politikontor. Jeg ville undersøke om de kunne utstede en attest på bakgrunn av bevisene mine, eller om jeg måtte seile tilbake slik at de fikk se skuta i Norge ved selvsyn.

Flere telefoner. Ingen hjemme!

Da begynte jeg å gå lei. Og jeg kjente frustrasjonen stige. Alle som kjenner meg, vet at det er ingen ønsket situasjon....

Så tenkte jeg at ingen i Sør-Europa vet om Fagernes ligger til sjøen. Det viktigste er at jeg har et offisielt papir som sier at skuta var i Norge 31. juli 2016. Dermed ringte jeg politiet på Fagernes og fikk en trivelig prat med lensmann Jan Aune.

- Send over det du har, Øivind, så ser jeg på det.

En halv time senere kom bekreftelsen i posten.

Lave skuldre. Deilig å møte en løsningsorientert "byråkrat". Glede og takknemlighet.

Det andre problemet er av det mer kuriøse slaget.

Jeg oppdaget for lenge siden at det ville vært kjekt å ha den elektriske drillen ombord. Gjennom kjente fikk jeg den sendt til Sarpsbord for at jeg skulle få den da jeg kom til Fredrikstad.

På grunn av misforståelser og "tabber", tror jeg drillen har vært turen mellom Valdres og Sarpsborg flere ganger. Men enden på visa var at min Facebookvenn Per Harder Hansen kjørte den fra Sarpsborg til Strømstad for at jeg skulle få den med.

Snakk om service. Snakk om hjelpsomhet.

Så nå blir det litt "ordning" ombord i dag. Jeg skal montere fotskammel til styrmanssetet mitt slik at jeg beholder blodomløpet i lårene når jeg sitter lenge og "dingler" med beina - og jeg skal skru fast noen "stålskinner" på rekka der hvor vi trår når vi går i land eller ombord. Det hjelper både mot slitasje på lakken og å skli "i farta".

Som dere så av innlegget på Facebook i går, ble det Budapest på Kaffedoppet. Den smakte fortreffelig. At en god venninne fra Moss kom ned og drakk kaffe og spiste kake med meg, gjorde dagen enda bedre. Hun hadde også med seg den deiligste balsamico.