"Sanden paa havet" er også et kulinarisk prosjekt.
Jeg ønsker å spise mest mulig lokal, kortreist mat. Det er slik jeg
lærer stedenes egenart å kjenne.
Åstol handler selvsagt om sjømat. Men det handler også om Åstols rökeri.
De er altså så kloke at de videreforedler maten før de sender den fra
seg. Dermed tjener de to ganger på maten som kommer fra havet. Fiskeren
får sitt, røkeriet får sitt!
Røkeriet har eget butikkutsalg og egen restaurant. Oppdekking var
fantastisk. Jeg følte meg hensatt til et rikmannshjem i en svunnen tid.
Litt som hos restaurant "Bestastuå" i Haugesund, før den gikk over ende.
Bare enda mer maritimt.
Jeg spiste to retters lunsj. Lunsjen ble servert i et enklere rom, hvor
det også var scene. De hadde ofte artistopptredener knyttet til ulike
middagsarrangement.
|
Jeg
måtte jo smake på fiskesuppen.
Den kom i en svært raus porsjon,
selv om jeg faktisk syntes den jeg
spiste i
Hamburgsund tidligere i uken, var hakket bedre.
Men tilhørende brød var mye bedre her
i Åstol.
Og smøret med Maldonsalt strødd over, mer elegant.
Et glass hvitvin, husets enkle, hørte med.
* |
|
Desserten ga meg et nytt bekjentskap: Limoncello.
Det er en sitronlikør laget på
sitroner fra Napolibukten og Sorrento i Italia.
Den ga en utrolig fin friskhet til
isen,
og absolutt noe jeg har lyst til å
forsøke å lage selv en gang.
Dessverre holder ikke svensk is norsk
standard.
Ganske enkelt fordi de ikke bruker
ekte kremfløte.
Den mørke firkanten var en
hjemmelaget bærsorbet.
Veldig god den også.
* |
|
Fra
butikken kjøpte jeg med meg husets spesialitet:
Honningglasert laks som overstrøs med
svartpepper og varmrøkes.
Det hele serveres med husets egen
pepperotkrem.
Det var rett og slett
kjempegodt. Terningkast 6!
* |
|
Husets
andre spesialitet er varmrøkte reker.
Den trivelige jenta som serverte meg
lunsj,
fortalte meg at om jeg var lur, så
tok jeg med laksen hjem fra lunsjen.
men jeg kom tilbake etter klokka
16.00 for å hente rekene.
Da fikk jeg dagens, ferske fra
røykovnen.
Slike tips setter man alltid pris på.
Dermed fikk matrosen seg en ekstra
spasertur på ettermiddagen også.
Rekene var gode, men om jeg skal måle
dem opp mot saltede, kokte havsreker naturell,
så er jeg ikke i tvil. Jeg
foretrekker det siste.
Men det var artig å ha prøvd. Og de
400 gram jeg kjøpte med meg,
skal jeg klare å sette til livs. Uten
problemer.
* |
|