I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

"Som jeg fortalte i en tidliger blogg, møtte jeg gamle M/S Torvastad i Hamburgsund. Jeg fikk et møte med kaptein og eier, Stellan Johansson. Dermed laget jeg en reportasje til Haugesunds Avis. Den sto på trykk fredag 12. august.

Selve teksten finner du under faksimilen av oppslaget i Haugesunds Avis.

Du har helt sikkert kjent på følelsen.

Du går i andre tanker – og plutselig er det noe som treffer underbevisstheten din. Du stopper opp, ser nærmere, funderer litt på hvorfor du reagerte, før det begynner å gå opp for deg at du ser på noe eller noen du har sett før. For lenge siden.

-Kan det være? Nei…, jo…, nei…, jo…, nei…, jo……….. Det MÅ jo være…..

Jeg er kommet til Hamburgsund på min seilas langs Europakysten. En liten, idyllisk kystbygd midtveis mellom Strømstad og Gøteborg. Båten min ligger trygt fortøyd utenfor Hjalmars Krog. Det blåser stiv kuling. Det uler i barduner og rundt hushjørner.

Men hunden trenger sin luftetur uansett vær.

Det er da jeg oppdager henne. Båten jeg har sett før. Båten jeg har reist med i barndom og ungdom. For mer enn femti år siden.

M/S Torvastad. Som gikk i rundfart mellom Smedasundet, Nord-Karmøy og Vibrandsøy.

Jeg går bort til båten. Ingen mennesker er å se. Landgangen ligger ute, døren inn i salongen er åpen. Jeg lister meg inn, litt usikker på om jeg er en velkommen gjest eller en inntrenger.

Så finner jeg beviset. Ved siden av kaffedisken henger en tegning i glass og ramme. ”Torvastad” lyser det i fronten.

I dag heter hun Nolhôtten. Daglig tar hun turister ut på en tretimers tur i en fantastisk skjærgård, leser jeg av plakaten på kaien.

Jeg ser et telefonnummer og ringer. Dette må jeg finne ut mer av.

-Stellan Johansson, svarer en stemme.

Ja, det er han som er kaptein. Og det er han som er eier. Og, ja, båten het Torvastad før. Han var personlig i Haugesund og hentet båten til Hamburgsund i 1982.

Jeg forteller at jeg opprinnelig kommer fra Haugesund. Og jeg spør om han vil møte meg til en prat, jeg er så nysgjerrig på historien om hvordan båten havnet akkurat her.

-Møt meg kl. 16, kom det kontant og villig. Så skal jeg fortelle!

I timene frem til møtet tenker jeg igjennom hva jeg husker. Jeg vet jeg har vært med mange rundturer, fra indre kai til Vikjo og Vibrandsøy og tilbake. Jeg husker 1. mai turer. Jeg spilte trommer i Rossabø skolekorps. Først var det morgenprosesjon, så var det felles frokost på KFUM-huset. Deretter gikk noen av oss småguttene ned og brukte noen kroner på en tur med ”Torvastad”. Det var stas å komme på sjøen!

Så går jeg for å møte Stellan Johansson om bord i ”Strykejernet”. Båten fikk kallenavnet på grunn av sin spesielle form. Den gang var Smedasundet enveiskjørt. Det var bare båter opp til 60 fot som fikk gå begge veier. Alle andre måtte gå fra nord til sør i sundet. For å få den kort nok, ble den ”kappet” akter, slik at hekken ble tverr, da man tegnet båten.

Stellan Johansson viser seg å være et fyrverkeri av et menneske. Entreprenøren som startet campingplass, restaurant og flere bedrifter. Kulturpersonligheten med mange utmerkelser fra en takknemlig vestkyst. En historieforteller av rang, som i løpet av den lille timen jeg satt sammen med ham, kombinerte lokalkunnskap med både nordisk og europeisk historie. Det er noen mennesker som målbinder sine tilhørere med en gang de åpner munnen. Stellan er en av dem.

Jeg kan så levende forestille meg at å være passasjer med han som guide, må være en opplevelse.

-Han forteller mange historier fra skjærgården, fortalte noen gøteborgere jeg møtte på kabelfergen over sundet tidligere på dagen. De hadde vært på skjærgårdstur med M/S Nolhôtten flere ganger.

-Det meste av det han forteller er sant, men han er også kjent for å krydre historiene sine, lo de.

-Det var min venn, fiskeren Anders, som gjorde meg oppmerksom på at M/S Torvastad skulle selges, forteller Stellan. Jeg betalt hundre tusen for båten, sier han. Om det var norske eller svenske kroner, husker han ikke så nøye. Jeg får absolutt inntrykk av at Stellan ikke er mannen som kaster bort tiden på slike byråkratiske smådetaljer.

-Jeg var med på avskjedsturen fra Haugesund til Karmøy og Vibrandsøy minnes han. Som så mange ganger tidligere, var det skipper Osnes som førte ”M/S Torvastad”.

-Det var utrolig å se hvor mye folk som møtte frem på de ulike anløpsstedene. Det var tydelig at dette var en båt mange hadde et forhold til. Mange hadde tårer i øynene. Dette var båten de hadde reist med til byen for å handle og til Vibrandsøy for å jobbe.

-Minnes du noe fra turen fra Haugesund til Hamburgsund?

-Ikke så mye. Men jeg husker at båten var dårlig vedlikeholdt. Vi kom oss til Tananger. Så måtte vi på verksted og ordne lensepumpene. Vi tok ikke inn vann, men vi anså det uansvarlig å seile rundt Jærens Rev og Listalandet uten å ha lensepumper som virket.

-Og så husker jeg at vi kastet på sjøen fire eldgamle og morkne madrasser som lå i en liten lugar i bunnen av båten. Vi var litt redde for om noen skulle tro det var fra en båt som hadde forlist om de fant dem, men vi hørte aldri noe mer.

Da han kom til Hamburgsund, delte han ut flytevester med M/S Torvastad trykket på til de som ville ha. Han måtte jo ha nye med riktig navn.

Et år brukte Stellan på å restaurere og å bygge om båten. De som ser den i dag, legger nok merke til at det ikke lenger er åpent dekk akter. Alt er innebygd. Men man kan fortsatt stå ute, om man går opp bak styrehuset eller står fremme i baugen.

I 1983 begynte han med skjærgårdsturene sine. Han er inne i sin 33. sesong nå. Still going strong, selv om han er en aldrende mann. Jeg treffer han en mandag ettermiddag. Da har han fri. Men dagen etter skal han ut. Det vil si, han er litt usikker. Det er meldt stiv kuling.

-Båten klarer seg, men passasjerene blir så himla sjøsjuke, smiler han.

Han vil trappe ned nå. Ta det litt roligere. For noen år siden hadde han følere ute om det var noen i Haugesund som ville kjøpe båten tilbake der den hører hjemme. Hun er jo bygget ved P. H. Fureviks Båtbyggeri på Rubbestadneset i 1947-49. Fra 1949 til 1982 gikk hun i rute, 18 daglige rundturer nord i Karmsundet til å begynne med.

-Men det var ingen interesse for å hente henne tilbake, sukker Stellan.

-Så hvis du skriver i Haugesunds Avis, kan du godt nevne at jeg gir meg neste sommer. Kanskje det dukker opp noen som ser verdien av å få båten tilbake. Hun var jo en viktig del av dagliglivet til mange mennesker i mer enn tretti år. Det må jo være lokal kystkultur.

-Hun hører egentlig hjemme i Haugesund, ikke i Bohuslän, avslutter skipperen med et snev av vemod i stemmen.