I de fleste år jeg har ledet Kampenes Begravelsesbyå, har Valdres Teledata vært min dataleverandør, både på jobben og hjemme. De har alltid kommet raskt når noe skjedde og de har løst problemene. Da jeg var misfornøyd med nettleverandøren hjemme i fjor, kontaktet jeg dem og fikk ordnet "Net2You". Det er bare et ord å si: Kjempefornøyd! Med både datasupport og nettleveranse

Vinga var et ukjent navn for meg helt inntil for et par uker siden.

Det er en liten øy med et fyr og en radar - og noen få hus til fyrvokternes familier den gang fyrstasjoner var betjent. Kontrasten er stor til de "overbefolkede" fiskeværene jeg har besøkt lengre nord på Bohuslänkysten.

Ser jeg østover, ser jeg Gøteborg. Ser jeg vestover ser jeg intet annet enn hav. Øya ligger ute i havgapet, den ytterste utpost mot Skagerak og mot Danmark.

Når du kommer med ferjen fra Fredrikshaven til Gøteborg, er Vinga den første landkjenning du får av Sverige. Fyret og den karakteristiske pyramiden er kjente landemerker for innseilingen til Gøteborg.

Ingen skog i vanlig forstand. Til det er nok vindforholdene for tøffe. Men det er en krattskog. Det var artig å gå på "skogstur" her inne. Og så er det utrolig mye rognebær, av en eller annen grunn.

Trubaduren som har vokst opp her ute, er Evert Taube. Han var født i Gøteborg i 1890. Men familien flyttet ut hit. Da matrosen og jeg gikk en lang tur rundt øya i dag, var det artig å tenke på at her hadde Evert Taube srpunget og lekt da han var guttunge for mer enn hundre år siden.

Jeg var så naiv at jeg trodde ingen andre var her ute. Men det fylles opp så en kan gå tørrskodd over sundet. Tre havnebetjenter stuer så godt de kan. Jeg har fått tre meter med kai til 15 meter båt. Da må det en del tauverk til for at en skal ligge trygt. Snakk om balansere på en knivsodd.

Bildet av Vaare til kai gir et feil bilde. Jeg har allerede fått båter stablet utenpå meg. Og havna er mer full nå enn da jeg tok bildene for en times tid siden.

Dette er siste stopp i Sverige. Neste strandhogg blir Læsø i Danmark. Mange timer alene i åpent hav. Jeg grugleder meg. Om det blir i morgen eller senere, er det vind og bølger som avgjør.

Bohuslänkysten har vært fantastisk. Men nå skal det bli godt å se noe annet. Uansett hvor sjarmerende de svenske fiskeværene er, det kan bli nok av dem også. Jeg er klar for Danmark!

Jeg lar bildene tale for seg selv: