Vi har vært på vår første heldagstur borte fra skuta. Gårsdagen ble tilbrakt i Odense.

Matrosen har opplevd sin første togtur. Han var skeptisk til å gå ombord, men ut på perrongen hoppet han så lett som bare det. Han er god på å sette sjøbein, men kom litt i ubalanse da toget ristet og svingte. Etter hvert la han seg ned inntl meg og deretter var det bare velstand.

I tillegg fikk matrosen oppleve sitt første kirkebesøk. Og med en så flott hund, er det jo bare naturlig at debuten skjedde i en domkirke...

Vi hadde to siktepunkt: H C Andersen og Carl Nielsen. Eventyrforfatteren og komponisten. Men for å være helt ærlig, så var det lunsjen på et mikrobryggeri på torvet foran rådhus og domkirke som ga den største største opplevelsen.

Odense betyr "Odin" og "vi". Noen ganger ligger aha-oppleelsene rett under nesa på en uten at en kjenner lukten, før noen opplyser en. "Selvsagt" handler Odense om Odin, men jeg har aldri tenkt koblingen før. Odense er byen der man i norrøn tid tilba Odin.

Odense er også en kongeby. Flere danske konger er gravlagt her. Fortsatt pågår det store arkeologiske utgravninger i byen, uten at jeg helt klarte å lese meg til om de er på jakt etter noe spesielt.

Her er et knippe bilder og kommentarer:

	Livets første togtur for matrosen. Togene er fine og raske. Turen fra Middelfart til Odense var unnagjort på 22 minutter.
Jeg var jo litt usikker på hvor velkommen matrosen var, men igen av av Vår Herres fotsoldater var å se. Vår Herre selv sa ingenting. Og for å være ærlig: Matrosen viste stor respekt for kirkerommet. Han overgikk mang en turist i kirkeoppførsel. Så inne i meg tenker jeg at det var i orden. Kanskje det er lov å tenke at det var Vår Herre selv som tømte kirken for alle andre, slik at matrosen skulle få opplevelsen. Hvem vet?
	Dette er fra St. Hans kirke. Det skulle være gratis konsert senere på dagen. Messosopran, fiolin, cello og orgel. Jeg tenkte at det ble litt i meste laget å ta matrosen med på en slik konsert. Men jeg fikk listet meg inn, og til min glede fikk jeg med meg deler av generalprøven. Gåsehud.
	Huset hvor H. C. Andersen ble født. Det står alene mellom høyere og nyere betongbygg. Det er tydelig at de har fredet huset, men ikke området. Jeg måtte jobbe litt med riktig kameravinkel for at det ikke skulle bli for stusselig.
	Huset til H. C. Andersens minne er moderne og ligger i en park et godt stykke unna huset hvor han ble født.
Museet til ære for komponisten Carl Nielsen (1865-1931) var (selvsagt) plassert i en sidefløy av Odense moderne konserthus. Tradisjonen tro besto det av håndskrevne manus, bilder fra oppvekst og ulike fremføringer av hans verk. Det var ikke så mye å ta bilder av, så jeg koser meg heller med musikken hans fra Youtube mens jeg jobber med bloggen i dag. Det som fanget min interesse, var reiseruten hans. Og jeg ble stående å tenke over hvor viktig det er å hente impulser utenfra slik at en blir utfordret i egene tilvante tankebaner. "Alle" norske kunstnere hadde også sine utenlandsreiser, ofte i flere år. Noe av det geniale i Ibsens skuespill er jo at han ofte betrakter "det norske" fra en viss distanse.
	Er man i Danmark, MÅ man spise "smørrebrød" Min opplevelse kom i et mikrobryggeri på torvet foran rådhuset, ved siden av domkirken. Tre slag på en platte: Sild, røkt svinenakke og leverpostei, roastbeef. Det er moro å se hvordan man nå serverer ulikt øl til ulik mat. Her fikk jeg tre glass tilpasset de tre smørrebrødene. Pils til sild, rabarbra til svinenakke/leverpostei og lager til roastbeef. Første og tredje var kjent, men rabarbraølet i midten var en ny og særdeles velsmakende bekjentskap.
	Sitronfromasj med øl var en frisk og artig dessert. Karamell på toppen var som ventet. At desserten var overstrødd med urter, var mer overraskende. Jeg er ikke helt overbevist om at det siste var noen genistrek. Men det var artig å ha forsøkt det også. Fromasjone og karamellen var en nytelse.
	Jeg syntes rabarbraølet var så godt, at jeg gikk inn og spurte om jeg kunne kjøpe på flaske. Det kunne jeg, men bare på to liters "kagger" Jeg kunne ikke motstå fristelsen, så slik ble det. Dunken kostet meg kr. 190 danske, men da var flaskepanten på kr. 90 inkludert. Jeg har dessverre ikke bilder, men jeg så utrolig mange dansker med små glass (2,5 eller 3 dl) hengende i et lærfutteral rundt halsen. Så gikk man til baren og fikk fylt opp med det ølet man ønsket, før man gikk videre til neste tappestasjon. Puben slapp oppvask, kunden fikk sikkert noen kroner i avslag (uten at jeg vet dette)
	Torget bugnet med grønnsaker og frukt. Men for en osteelsker, var det denne vognen som ga tårer i øynene.
	Plutselig så vi et opptog med røde hodeplagg. Jeg trodde først det av en politisk demonstrasjon, men fikk avkreftet dette da jeg snakket med en av dem. Det var begynnelsen på et nytt semester for studentene. Og dette var tydeligvis en tradisjon. Nesten som en omvendt russetid. Først møtte vi røde, så grønne, så blå
	På tampen tar jeg med den sedvanlige dosen med gatebilder og hus. Det er så koselig å gå her at det krøller seg i sjelen.