Vi kom ikke til Assens, slik planen var.

"Vaare" er ei vidunderlig skute, men noen skarpseiler er hun ikke. Når vindmåler viser mellom 2,5 og 4,5 sekundmeter vind, går det ikke veldig fort fremover.

Vi skulle nok ha klart Assens før det ble mørkt, men noe av grunntanken min er at dagen blir som den blir.

Jeg oppdaget på kartet at det var lagt ut en fortøyningsbøye rett nord for Bågø. Jeg har aldri overnattet på svai med "Vaare" før, så dette blir debuten.

Det gikk greit å fortøye. Og det er en vidunderlig følelse å ligge et stykke fra land. Vann på alle sider av skuta, stillheten er total. Bare aldri så lite vind som suser litt forsiktig. Det er nesten som den unnskylder at den er til.

Fristelsen ble for stor. Så det blir overnatting her ute. Ankeralarmen er aktivert. Om skuta driver for langt (altså at noe skjer med fortøyningen) blir det "pipekonsert" i natt. På samme måte er vaktsonen alarmert. Hvis en annen båt nærmer seg mer enn 20 meter, blir det også pipekonsert.

Det er greit å få testet disse systemene. Det kan jo hende de blir viktigere om jeg ligger på svai i litt mer folkerike strøk.

Den andre jomfruopplevelsen i dag, var å legge rullefokk og storseil til hver sin side. Det går an når vinden kommer tilnærmet rett bakfra. Dermed får en doblet kvatratmeterene med seil og litt mer fart. Hvis storseilet og fokka er på samme side, vil jo storseilet "ødelegge" litt for rullefokka.

Akkurat dette har jeg gjort før. Inn Bømlafjorden, for å være nøyaktig. Men det er første gang på "Sanden paa havet"

Det er en vidunderlig opplevelse å ligge her ute i stillheten. Selv matrosen finner roen. Skulle trodd han var vill etter å gå tur, men det går bra. Akkurat nå sover han stille ved føttene mine.

Vi får doble turdosen når vi kommer til Assens i morgen.

Tenk for et privilegium. Å hente frem den store flasken fra Odense (forrige blogg) og slå seg en ankerdram. Skjønt, ankerDRAM er det jo ikke akkurat, men rabarbraølet holder 4,7%, så det duger. Dessuten, siden jeg ligger på svai tenker jeg å være MEGET forsiktig med alkohol. Det kan jo oppstå en situasjon hvor klarhet i toppen er en fordel. Det er jo ikke bare å hoppe på kaien når en sover her ute, om noe skulle skje.

Vanligvis legger vi oss tidlig i Vaare. Men akkurat i kveld, med skyfri himmel langt unna kunstige lys, tror jeg det blir å holde seg våken til bekmørket omslutter oss. Tenk hvilken stjernehimmel det kan bli.... Det blir jo som å sitte ute på hverandaen i Myrheimskrysset hjemme i Valdres.

Livet er fortsatt godt for "Sanden paa havet"

	Jeg var ekstra fornøyd med bildet jeg la ut på Facebook i morges. Derfor tar jeg det med her også. Morgensol over skutene i den gamle havna i Middelfart.
	Jeg blir aldri trett av å se på havet
	Her ser dere at rullefokka er ute til styrbord Storseilet er ute til babord. Hensikten er å fange mest mulig vind. Dette fungerer bare når vinden kommer rett bakfra. Slik den gjorde på deler av dagens seilas.
	Vi fant bøyen og klarte å gjøre fast tau. Så her ligger vi og dupper i vannskorpen. Følelsen er beskrevet i innledningen, men jeg kan godt gjenta: Det er rett og slett ubeskrivelig. De to bildene under viser hvordan det ser ut forover og akterover.
	Når man ikke har egne ølglass, går det helt fint å drikke rabarbraøl av cognacglass. Er ikke glassene stilige? Rett form, men uten stett. Perfekt til å bruke om bord. Nå blir det å lage middag og slappe av til nattemørket kommer og stjernene tennes. Det tror jeg blir fint.