I dag reiser vi videre.

Vinden har løyet, det er oppholdg - og jomen ser det ut som om ikke sola skal titte frem i dag også.

Marinaen ligger rett ved siden av sluseporten og det er fasinerende å se hvor store båter som løftes opp og senkes ned.

Været er utrolig. Det er bare et par dager jeg ikke har gått i shorts ombord i skuta. Senest i går måtte jeg finne frem shorts'en etter at matrosen og jeg hadde gått tur.

Men jeg kjenner at det er litt kjølig på morgnenen.

Jeg sliter litt med dieseltilførselen til dieselbrenneren som gir varme. Men jeg tror jeg har klarte å lokalisere problemet til regulatoren. I går hadde jeg ute alle tilførselsrørene og blåste dem rene (har kompressor ombord). Så vi får se om jeg klarer å fikse den også. Diesel flyter fritt i rørene, men stopper i regulatoren, selv når bryteren står vid åpen!

Men det er ingen krise om jeg må plundre litt. Jeg har også webasto som gjør at jeg kan kjøre radiatorvarme i hele skuta.  Men hittil klarer jeg meg uten annen varme enn den naturen gir meg.

Målet i dag er Cuxhaven. Det er en by jeg har hørt om siden ungdom. Hvis jeg ikke husker feil, gikk det en ferje fra Vestlandet og dit for mange herrens år siden.

Det betyr først sluser, så ut på en av Europas store elver: Elben.

Elven har sitt utspring i fjellene i Tsjekkia. Så flyter den gjennom storbyene Dresden og Hamburg før den når havet helt sydøst i Nordsjøen.

Bildene viser at jeg var og så på den forrige dagen. Det var en enorm trafikk inn og ut fra Hamburg og Kielerkanalen. Jeg ble sittende å fundere litt på DDE's nydelige "Vinsjan på kaia". Om drømmer og utferdstrang. Jeg husker i min barndoms Haugesund hvordan det "å gå til sjøs" fortsatt ga sikker inntekt for mang en ungdom.

Og så har jeg hatt besøk av den tyske øvrigheta. Plutselig sto to tollere på kaien og spurte om å få komme ombord.

Selvsagt fikk de det. Jeg svarte på en hel masse spørsmål om båten og meg selv - og om reisen. Etter hvert begynte jeg å lure på når de skulle be om å få inspisere skuta eller se på sertifikater og papirer.

Men nei, de var bare ute for å ta stikkprøver for statistikkens skyld!

Nesten så jeg følte meg snytt.

Men de var veldig trivelige og stilte gjerne opp på fotoseanse for bloggen min.

Matrosen er ikke snau. Ingen respekt for øvrigheten. Han flørtet åpenlyst med den kvinnelige tolleren.

Her er noen bilder:

	Artig kombinasjon av stein og sement for å holde steinene på plass
	Her er dieselbrenneren. Slik ser det ut når panelene er fjernet. En flott ovn som også binder fuktighet. Det er bra, fordi det ofte er høy fuktighet ombord, spesielt om morgenen. Så nå får vi bare håpe at jeg får det til. Sden jeg skal seile i dag, fortsetter jeg ikke reparasjonen før jeg er i Cuxhaven.