Det er mange som har fortalt meg at livet til sjøs er en prøve på tålmodighet. Og da tenker de ikke bare på timene alene på havet, men også på at det alltid skjer "noe"

Noen av dere har kanskje merket at jeg har fortalt lite fra Helgoland. Ikke noe særlig ¨på Facebook og enda mer stille her på bloggen.

Jeg har rett og slett hatt annet å tenke på, en udefinerbar uro. Da jeg gikk tur i ettermiddag, kjente jeg på det rent fysisk. Og jeg lurte på hva i all verden dette kunne være. Det var nesten så jeg hadde snev av angst.

Jeg skulle klatre opp på noen betongkonstruksjoner på et par meters høyde for å få noen fine bilder og plutselig slo høydeskrekken inn. Jeg ble forvirret for den bruker ikke å melde sin ankomst før jeg når noe høyere. Men jeg har erfaring for at den kan slå inn tidlig når underbevisstheten jobber på spreng eller jnår eg spenner meg på en usunn måte.

Jeg skjønte det ikke, for alt jeg opplever er jo så fint!

Det er alltid det ubevisste som skaper angst. Det vi vet om, det kan vi gjøre noe med.

Nå har jeg stukket hull på byllen. Og det kjennes godt!

La meg gå tilbake til tirsdagen, dagen da jeg bakset i de store bølgene ute på havet på veg mot Helogland.

Den siste timen hadde jeg en følelse av at maskinen ikke tikket og gikk like standhaftig som den alltid gjør. Men jeg slo det fra meg. Å tenke tanken på motorstopp ute i de bølgene var ikke direkte trivelig.

Jeg kom frem, og mistanken fra havet ble glemt.

Når jeg ikke er koblet til landstrøm, bruker jeg å starte maskinen en liten time hver dag. Slik får jeg ladet batteriene og jeg får godt, varmt vann.

Onsdag gjorde jeg det. Men til min forskrekkelse, startet motoren - og døde etter bare få sekunder. Det har den aldri gjort tidligere. Litt fortvilet startet jeg den på nytt og denne gangen gikk den. Men hele timen jeg hadde den i gang, så hadde jeg en aldri så liten uro i meg på at det var et eller annet som ikke var som det skulle.

Jeg stoppet motoren og konstaterte at ladingen hadde gått fint.

I går, torsdag startet jeg også motoren. Det vil si, jeg trykket på starteren, den tente, men døde etter noen øyeblikk. Enda en gang trykket jeg på startknappen og da gikk den som ei klokke resten av timen.

- Ja, ja, tenkte jeg, hva det enn måtte ha vært, er det sikkert borte nå. Men uroen lå der.

Så i dag var jeg rimelig spent da jeg dro i gang maskinen. Jeg håpet at problemene var et tilbakelagt stadium, men håpet døde fort. Motoren stoppet etter får minutter, før jeg enda en gang fikk den igang.

Dette må jeg ta tak i, tenkte jeg, og ringte min rådgiver.

- Det er helt sikkert et dieselfilter som begynner å bli tett. Det føler jeg meg rimelig sikker på, sa Gerhard.

Jeg har dieselfilter ombord og jeg har lært å skifte. Men noe sa meg at jeg ikke skulle gå i gang med dette selv.

Jeg gikk bort til en båtbutikk og spurte om de hadde mekaniker.

- Nei, sa de, men du kan få to kort av meg, så kan du ringe mekaniker. Det ene var fra et stort selskap med avdeling på Helgoland. Flott og glanset. Det andre var en liten kopiert lapp. Det var fra en eldre mekaniker som fortsatt drev og hjalp folk når det var behov.

- Da er jeg ikke i tvil om hvem jeg vil ha, sa jeg til butikkmannen. Hvis du ikke fraråder meg, så ringer jeg den gamle mannen. Han smilte og nikket forståelsesfullt.

Jeg har stor respekt for "gamle luringer" som har vært med en stund. Deres erfaring er uvurderlig.

Jeg ringte og traff en gammel tysker som til alt hell kunne litt engelsk.

Jeg fikk forklart problemet, men smilte da jeg skulle forklare hvor jeg lå.

- Jeg vet hvor du ligger, sa han, du har allerede vært her tre dager! Jeg kan være nede hos deg om fem minutter.

Han kom, han  så og han var klar i sin konklusjon: Det er dieselfilteret ditt.

Det kan selvsagt være at jeg har fått "dårlig" diesel i Brunsbüttel, men sjansen er størst for at i løpet av de 24 årene som har gått siden Vaare ble bygget, så har det kommet litt dritt inn i tanken. Dette ligger i bunnen og skaper ikke problemer siden uttaket er et par cm opp fra bunnen. Jeg vil tro at hensikten med å plassere uttaket der, er nettop for at en ikke skal få med seg all dritten.

Til vanlig er dette helt uproblematisk. Litt bølger uroer ikke dritten nevneverdig. Men i de bølgene jeg var i, hvor det meste ble snudd opp ned, har alt bunnfallet blitt virvlet opp i dieselen og fulgt med inn til filteret.

Dette betyr jo bare at systemene virker. Filteret stanset urenhetene fra å komme inn i maskinen. Og heldigvis var det ikke så mye dritt at filteteret ble helt tett.

Det han foreslår, som høres fornuftig ut for meg og som sanksjoneres av mine ¨rådgivere, er at vi ikke bare skifter dieselfilter men at vi setter inn et nytt dieselfiltersystem.

Det har to effekter: For det første får jeg større filter. Det vil si at de tåler mer dritt før det stopper.

Den andre effekten er at systemet har to innebygde filtere. Det ene er i bruk. Men om jeg opplever at motoren stanser på grunn av tett filter når jeg er ute på havet, trenger jeg ikke å skru for å skifte filter, samt lufte hele dieselsystemet før jeg starter motoren igjen. Jeg bare skrur på en bryter som kobler ut det tette og kobler inn det friske. Dermed kan jeg starte motoren og vente til jeg er trygt i havn før jeg skifter det tette filteret.

Ulempen er at jeg må vente tre arbeidsdager før filteret kommer til Helgoland. De finnes ikke på lager her ute.

Planen var å gå videre til de frisiske øyene på mandag, men jeg venter villig en uke til når jeg vet at jeg får et system som kjennes enda mer sikkert. Helgoland er jo et trivelig sted å være og en oppfyllelse av en drøm jeg har hatt i mange år.

Det er ikke alltid man trenger psykolog for å bli kvitt indre stress, noen ganger kan en mekaniker gjøre jobben vel så godt.

Livskreftene flommer i gamle Sanden. Jeg så det var levende musikk på en pub inne i byen. Dit skal jeg - og nyte den nye kunnskapen.

Som jeg har sagt så mange ganger: Det ordner seg alltid for kjekke gutter. Noen ganger for meg også.

Mot neste helg, så er nok alt på stell igjen.