|
|
|
| Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med. | ||
|
|
Har du lyst å gi tilbakemelding? Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden. |
| Arkiv | Tyskland, 23. oktober 2016 |
| Nedtur |
|
Jeg har lovet dere full åpenhet om både gleder og sorger, både oppturer
og nedturer. Og jeg har aldri hevdet at jeg er verdens beste sjømann.... I dag er det nedtur, men ikke verre enn at jeg lener meg tilbake og tenker at slik får jeg flere dager på Norderney. Det er så visst ikke det verste stedet en kan være på jord. Det er mulig noen vil finne dagens blogg for "teknisk", men slik er det av og til. Hvis du bruker bildet her til å se på mens du leser, tror jeg det skal være forståelig også for landkrabber - om du har interesse.
Først litt innføring i kunsten å legge fra kai. Dette, samt å legge til kai, er noen ganger det mest krevende når jeg er alene. Jeg løsner alle tauene. Bortsett fra ett, det som går fra (nesten) fremme i baugen og et stykke bakover på kaien. Når jeg gjør klart til å gå, må det være slik at det er festet i skuta, så ned på kaien rundt et feste og opp igjen til båten. Tauet kan altså ikke knyttes nede på kaien, knuten må være når tauet kommer tilbake ombord. Bare slik kan jeg få meg løs når jeg er alene. Dette tauet kalles en spring. Når alt annet er løst og springen er klargjort, kobler jeg inn propellen uten å gi gass. Skuta glir sakte forover. Så legger jeg roret litt mot styrbord, inn mot kaien. Dermed svinger baugen inn mot kaien, men på grunn av at skuta holdes igjen av springen, beveger akterenden seg lenger og lenger ut fra kaien. Når skuta har ca 45 graders vinkel ut fra kaien, retter jeg roret og legger maskinen akterover. Dermed begynner båten å rygge på skrått ut fra kaien. Jeg kan ikke gi gass, for jeg må rekke frem til springen, løsne den og dra den ombord, slik at skuta er helt fri fra bindinger til kaien. Når jeg begynner å bakke. blir jo tauet slapt igjen. Jeg har gjort dette tusenvis av ganger og jeg rekker alltid frem til springen, får gjort løs og tatt tauet ombord før skuta har bakket så langt at tauet stramer motsatt vei. Når jeg kommer bak igjen til styreposisjonen, bestemmer jeg om skuta er kommet langt nok ut, til at jeg kan gå forover og svinge vekk fra kaien. Det er grunnteorien, som virker i praksis. Men dette vanskeliggjøres noen ganger av vind og strømmer, andre båter i havna, samt andre fysiske objekter. Så det kan være utfordrende og moro å få det til på skikkelig vis. Nå kan du se på bildet. Det som gjorde det vanskelig her, var de store pålene og ikke minst de upolstrede metallbeslagene som holder flytebryggene fast til pålene. I natt lå jeg foran den som vises nærmest på bildet. Der var det noe større avstand mellom pålene, men ikke lenger enn at baugspydet mitt var fremfor pålen, om enn ikke så mye som her. Men uansett, er baugspydet fremfor, kan jeg ikke gå ut på spring, for baugspydet kommer inn over kaien når jeg vrir skuta 45 grader ut. Min plan var som følger. Det var lovet lite vind, så jeg tenkte at jeg kunne bruke båtshaken til å skyve skuta ut bak etter hvert som jeg bakket så langt bak at bauspydet kom bak den fremste pålen. Jeg hadde som plan å gå ved syvtiden for å nyttiggjøre meg havstrømmene og tidevannet. Både ut herfra, vestover ute i havet og innover mot Borkum, som var dagens mål. Jeg fikk skuta litt ut og begynte å bakke, bare for å oppdage at strømmen inn mot kaien var sterkere enn jeg hadde forutsett. Og sterkere enn jeg klarte å skyve ut. Så når jeg fikk bakket litt opp, kom skutesiden faretruende nær metallfestet som holder pålene på plass. Og jeg kunne ikke gå forover, for der er det en flytebrygge som går 90 grader på den jeg ligger ved. Jeg måtte altså god ut fra kai bakover før jeg kunne gi gass forover og svinge. Jeg hadde ikke annet valg enn å gi litt gass bakover, slik at skuta kom klar av beslaget og la den drive inn mellom de to neste stolpene. Problemet nå er at her er det mye mindre plass mellom stolpene og jeg har en båt som ligger bare en meter og to rett bak meg. Men jeg fikk gjort fast skuta mi uten at jeg fikk skraper eller andre skader. Så nå roer jeg helt ned. Jeg har lært meg at det dummeste jeg gjør, er å begynne å stresse for å komme meg avgårde. Og selv om det nå er enda mindre vind enn det var, lar jeg det være med det forsøket i dag. Jeg er uansett for sent ute til å nyttiggjøre meg tidevannet og havstrømmene. Heller det enn å skade skuta fordi jeg blir for ivrig eller for besatt av å holde planen. Det er jo nettopp dette som er selve grunntanken i prosjektet mitt. Og det er dette som er læringsmålet mitt: Det er ingenting som haster, så lenge jeg ikke er i en kritisk situasjon ute på havet. Jeg har god kontakt med havnesjefen her. Om han kommer i dag, vet jeg ikke. Men uansett er havnegutta på plass i morgen. Jeg får drøfte med han/dem da. Vi finner helt sikkert en løsning og jeg får den hjelpen som er nødvendig. Uansett, værmeldingen sier at på tirsdag skal det blåse motsatt vei. Om jeg ikke får løst det før, bør det bli enkelt da: Gjør løs tauene og la skuta flyte fritt ut fra kaien. Når den er langt nok ute, kopler jeg inn propellen. Alt er så mye lettere når en jobber med naturen, og ikke mot naturen. Det gjelder på de fleste punkt i livet. Det ordner seg alltid for kjekke gutter. Noen ganger for meg også. |
|
| Vil
du se deg rundt i universet mitt, gå til |
Vil
du lese tidligere blogger, gå til |
Vil
du skrive en hilsen, eller lese hva andre skriver, gå til |
Vil
du se hvor de ulike etappene har gått, gå til |
| Hjem | Bloggarkiv | Gjestebok | Logg |
