Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden.

Egil Kampenes og Reidun Mikkelsgård, som drev Kampenes Begravelsesbyrå, hadde allerede et kundeforhold hos Valdresbil. Siden de snakket så varmt om sin bilforhandler, ble det naturlig for meg å gå dit også - både privat og med bilene til begravelsesbyrået.

Det har jeg aldri angret på.

Jeg har alltid fått topp service. Spesielt når det gjaldt bårebiler stilte de opp "sent og tidlig". Det har betydd mye for sikker drift.

Anbefales på det varmeste!
Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Tyskland, 26. oktober 2016
Matros med sjøbein, dieselfilter og navigasjon
Dagens blogg har tre helt adskilte temaer, samt noen bilder helt til slutt. De er fra gårsdagens seilas fra Norderney i Tyskland til Delfzijl i Nederland. Overskriften forteller hva det dreier seg om.

Det ble tidlig avgang fra Norderney. Grunnen finner du i det tredje hovedtemaet, om navigasjon.

Klokka 07.00 gikk vi. Det betydde at vi sto opp klokka 05.00. Jeg har funnet ut at to timer er passe tid: Jeg får tid til en god frokost, matrosen og jeg rekker en liten morgentur på land og det er alltid en del ting som skal klargjøres før skuta er seilingsklar.

Det er spennende med nattseiling. Nå visste jeg jo at dagslyset kom i løpet av den kommende timen, men likevel var det mørkt nok da vi gikk ut av den trange havna. Uten kartplotter og radar hadde jeg ikke turd.

Det gikk fint å komme fra kai, jevnfør forrige blogg som het "Nedtur". Vinden snudde litt allerede mandag, og da flyttet jeg skuta litt lenger ut, slik at jeg skulle komme meg fra kai uansett vindretning tirsdag.

Værmeldingene var fine, litt vind til å begynne med, men ved nitiden skulle det roe seg.

Matros med sjøbein

Jeg er ofte imponert over hvor god matrosen er til å sette sjøbein. Uansett hvor høy sjø vi har, står han fjellstøtt og han overfører vekten fra ene siden til andre siden som en gammel sjøulk.

Men i går oppdaget jeg en ny utfordring. Denne må vi passe på fremover.

Som nevnt i innledningen, skulle det være en rolig dag på sjøen. Jeg visste det skulle være litt bustete i begynnelsen, men det ble noe verre enn jeg hadde tenkt. Da jeg rundet vestsiden av øya og begynte å gå østover gjennom Dovetief, den grunne og smale innseilingen til Norderney, fikk vi kraftige bølger.

Det blåste opp i 10-12 meter i sekundet og det var pålandsvind. Det betyr høye bølger. Vinden har lang vei over havet til å bygge opp bølger, og når den nærmer seg de frisiske øyene, skal alt vannet presses opp på svært grunt vann.

Som sagt, alt dette mestrer matrosen glimrende. Bortsett fra i går.

Senhøst og vinter betyr mye mer fuktighet, selv om det ikke regner. Hver morgen er det mye dugg på dekket. Det går helt greit for meg, men matrosen sliter med å finne fotfeste.

Så lenge skuta ligger ved kai, går det greit. Men i de kraftige bølgene, oppdaget jeg plutselig at han lå på dekk med alle fire beina ut og når båten kastet på seg, var han i ferd med å skil ut mot kanten og ned i sjøen.

Heldigvis har jeg en ufravikelig regel: Når han er bak på dekk med meg når vi er i sjøen, har han alltid et tau festet til seg og til stolen min.  Derfor var det aldri noen reell fare, men det var likevel ikke greit å se gutten streve for livet for ikke å falle på sjøen. Da så jeg ren fortvilelse i øynene hans.

Han visse jo ikke at tauet ville holde ham inne.

Vi hadde et kort skipsråd i bølgene, så la jeg skuta mot vinden slik at bølgene kom rett forfra og så gikk jeg inn med han. Vi fant det tryggest.

Jeg måtte smile. Så snart han var innenfør døra, løp han rett ned i gangen foran lugarene og badet. Det er det laveste punktet i skutta, og det er lenge siden han fant ut at det er her bølgene gir minst slingring.

Så er han akkurat passe stor: Når han har ryggen mot den ene veggen, strekker han beina slik at han stabiliserer seg i mot den andre veggen.

Slik lå han og sov i mange timer, helt til vi kom på innsiden av Borkum. Da hadde vi rolig sjø og gutten av klar for ei ny økt på dekk.

Dieselfilter

Jeg var kommet så langt vest at jeg var på høyde med Borkum. Jeg lå ca 6 nautiske mil (11 km) ut i havet. Plutselig reagerte jeg på at motoren "dauet" et lite øyeblikk, før den tok seg opp igjen. Det samme skjedde to ganger til før jeg konkluderte med at det var nettopp dette som skjedde, det var ikke det at jeg hørte feil.

Jeg gikk ned i maskinrommet og sjekket måleren på det nye dieselfilteret. Jomen sto den ikke på rødt! Dieselfilteret var i ferd med å gå tett igjen.

Akkurat der og da lovpriste jeg hver krone jeg hadde lagt ut for å kjøpe dobbelfilter. Jeg kunne bare vri den gule hendelen over, slik at jeg koblet ut det som var i ferd med på gå tett og koble inn det som var helt rent.

Og maskinen gikk som ei klokke helt inn til Delfzijl.

Jeg var nede og sjekket et par ganger i løpet av de timene som var igjen av turen, men alt så fint ut.

Jeg har nye filtre ombord, og det skal være en enkel sak å skifte filter i det nye systemet. Jeg slipper til og med å lufte systemet etter at jeg har skiftet.

Var jeg i fare? Jeg tror ikke det. Selv om jeg ikke hadde hatt dobbeltfilter, så tror jeg ikke maskinen hadde stoppet helt.

I Helgoland måtte jeg kjøre maskinen litt for å lade batterier og få varmt vann. Selv om jeg slet litt med å få den i gang, opplevde jeg aldri at den stanset den timen jeg kjørte den. Og det filteret var "helt" tett ifllg mekanikeren Jimmy.

Uansett, det var deilig å vite at problemet løste seg ved å vri på en hendel.

I dag skal jeg bare slappe av. Jeg trenger det etter 12-timers økter i sjøen. Så får vi ta tak i filterproblematikken i morgen.

Navigasjon i sterke strømmer

Dere som kjenner meg, vet at jeg noen ganger kan være selvtilfreds inntil det uspiselige. I går kveld var jeg det. For å si det folkelig, jeg var dritstolt over meg selv.

Jeg har tidligere fortalt at en av de store forskjellene her i forhold til hjemme, er hvordan man må ta hensyn til strømmer og tidevann.

I går visste jeg at det var høyvann klokka ca 7.30 på Norderney. Jeg visste også at det var lavvann ca kl. 13.30 på Borkum, og nytt høyvann ca kl. 20.00.

Det betydde at strømmen gikk østover fra B til A før kl. 7.30 og vestover fra A til B etter klokka 7.30. Når det går mot høyvann skal jo vannet transporteres fra havet og inn i fjorder og elver. Når det går mot lavvann, skal vannet transporteres motsatt vei. Det er denne "vanntransporten" som utgjør det vi kaller strøm.

Det var grunnen til at jeg gikk kokka 7.00. Jeg kunne nok ha gått klokka 6.30, men greit nok. Jeg måtte rundt vestspissen og gå østover Dovetief til A. Det tok ca en time. Så måtte jeg gå rett ut sjøen en halv time for å komme på utsiden av de store sandbankene.

Det betydde at jeg snudde vestover ca kl. 8.30.

Nå er det ikke slik at strømmen har full fart fra og med øyeblikket den snur. I prinsippet har den jo et lite øybelikk hvor strømmen står stille, og så tar det litt tid før den plukker seg opp og kommer i full styrke.

Jeg tenkte at jeg burde få god fart fra A til B, dog kanskje slik at farten ville avta når jeg nærmet med B. Hvor mye visste jeg ikke.

Problemet var at jeg ikke ønsket å gå inn i Borkum havn før en god stund etter at vannet hadde vært på det laveste, ca kl. 13.30. (Planen min var jo å gå til Borkum, men så ombestemte jeg meg underveis).

Men jeg visste også at når det gikk mot høyvann igjen i Borkum, så var det ikke bare at hovedstrømmen gikk østover igjen, mot Cuxhaven og Elben, men da skulle jo vannet også stige inne ved Delfzijl og Emden. Altså ville strømmen gå innover "fjorden" etter kl. 13.30.

Planen slo til for fullt. Hele dagen gikk jeg på et turtall som gir meg rundt 4 knop. Vestover fra A til B hadde jeg litt over 6 knop. Så roet det seg litt da jeg nærmet meg B og snudde sydover. Da var jeg nede i ca 4. knop. Men rett syd for Borkum slo andre del av planen til. Jeg seilte sydover med 7 knops hastighet. Moro!

Når du ser på kartet, kan du lure på hvorfor jeg ikke fant en kurs som gikk fra A til D, langs den tyske kysten. Det ville jo vært mye kortere.

Kartet viser jo at det er blått hav.

Da er vi ved det andre problemet: Det grunne vannet. Havet på innsiden av de frisiske øyene heter Wadensee. Her er det så grunt at det mange steder knapt er meteren med vann. Derfor må man gå i de rennene som finnes, ellers står skuta på grunn før du aner.

Bilder

Jeg avslutter dagens blogg med noen bilder fra turen:
  For første gang i livet har jeg sett en oljeplattform i sjøen.

Rett nord for Borkum ligger det en stor samling med vindmøller til havs. Og en liten oljeplattform. 
  Det ble aldri noe besøk på Borkum. Jeg måtte ha ventet noe før jeg gikk inn, siden jeg gjorde så god fart vestover. Dessuten har jeg nå besøkt ei av de frisiske øyene, Norderney. Det telte også at jeg begynner å bli sugen på å gå inn i det nederlandske kanalsystemet. Det gleder jeg meg skikkelig til.

Men jeg passerte nå så nært at jeg kunne ta et bilde. 
  Her er et bedre bilde av Eemshaven enn det jeg la ut på Facebook i går. Jeg har kommet nærmere.

Her ser vi oljeraffineri og vindmøllepark i skjønn forening.

Jeg synes det ga en fin stemning når aftensolen sank lavt på himmelen.
 
Vil du se deg rundt i
universet mitt, gå til
Vil du lese tidligere blogger,
gå til
Vil du skrive en hilsen, eller
lese hva andre skriver, gå til
Vil du se hvor de ulike
etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg