Det
har tatt meg litt tid å lære navnet på denne byen: Delfzijl.
Bokstavkombinasjonen på slutten er fremmed for vår norske tunge.
Men dermed lærte jeg også noe nytt, nemlig "ij"-lyden. Det er en
egen lyd i det nederlandske språket og den uttales "ay".
Dersom lyden står først, skrives den med to store bokstaver, "IJ".
Disse ordene plasseres etter "y" i ordboka.
Det store innlandshavet nord for Amsterdam heter jo IJsselmeer. Det
er her mine spørsmål har vært. Jeg har alltid lurt på hvorfor begge
de to første bokstavene er store. Og så har jeg lurt på hvorfor de
uttaler det med "ai", som en engelsk "i" og ikke som "i", slik
tyskerne ville ha gjort.
Jeg liker språk og synes det er leit at så mange nordmenn har et
sløvt forhold til sitt eget språk. Men jeg erkjenner at dagens
første bloggpoeng tilhører det mer kuriøse og ikke det nyttige. Men
jeg elsker slik kunnskap.
Jeg antar at de færreste har hørt om byen. Derfor tar jeg med et
kart hvor jeg har merket Delfzijl med en rød prikk.
Byen har litt i overkant av 25.000 innbyggere, men den indre
bykjernen er veldig liten. Det var en forholdsvis lang inneiling, og
da så jeg svært store industriområder blant alle vindmøllene. Blant
annet registrerte jeg at det var aluminiumsverk.
Selv om jeg ikke var i form i går, ble det en times byvandring.
Matrosen må få sitt, uansett. Dermed ble det noen bilder som jeg
deler her:
 |
Her er det diker
over alt.
Det er en rar opplevelse at jeg må gå nedover fra kaien (bak meg
når jeg tok bildet) for å kommer inn i byen.
Det er en av disse tingene som man "alltid" har visst med
forstanden, men som likevel oppleves rart når man erfarer det. |
 |
Naturen bestemmer
alltid mye over hvordan kulturen utvikler seg. Her handler mye
om å beskytte seg mot vannet.
På utsiden av porten, står det to "plakater" som viser de
høyeste vannstandene.
Jeg har merket den øverste med en rød strek. Helt opp hit sto
vannet 1. november 2006. Hvis du da samtidig ser innover i byen,
forstår du hvor ille dette hadde vært uten dikene. |
 |
Her har jeg gått
gjennom porten og tatt bildet av diket på langs. Det gir et fint
inntrykk av hvordan det hele er bygd opp. |
 |
Jeg liker kunst som
hedrer hverdagssliterne, ikke bare politikere, skipsredere,
filosofer, malere og idrettsfolk.
Delfzijl er Hollands femte største havn, og den største her i
nordøst.
Hva er da mer naturlig enn å hedre sjauerne på kaien.
At matrosen pisset på dem, får stå sin prøve... |
 |
Kreativt av en havneby.
Bulken på en bulkbåt er blitt kunst som bryter opp det lange
diket. |
 |
Noen enkle former
som bryter opp trappen inn til "samfunnshuset"
Det var mer stilig i virkeligheten enn jeg det jeg klarte å
gjenskape i bildet. |
 |
Torget er en
integrert del av gatebildet. Her er fiskebutikken. Det finnes
andre slike vogner for kjøtt og ost. |
 |
Også her synes det å
være sjømat som gjelder som "street food"
6 megastore, friterte tigerreker med chilisaus.
30 kroner! |
 |
Ingen tvil, jeg er i
Nederland. |
 |
Enda mindre i tvil.
Jeg er i Nederland
Vindmøller finnes jo i Danmark og Tyskland også |
Jeg avslutter rusleturen
med noen bilder fra gatene og en park. Og så fikk jeg
glimt av den første kanalen.
Byen er ikke så folketom som bildene mine kan gi
inntrykk av. Men det er ikke overbefolket. Jeg går vel
med en følelse av at det finnes nyere handlesentrum
utenfor bykjernen, her som hjemme. |
|
 |
 |
 |
 |
 |
Jeg ligger på
sjøsiden av slusene. Mandag formiddag regner jeg med å gå
gjennom slusene og innover landet på en tilsvarende kanal.
Jeg tar det med ro i helgen og ser om ikke jeg kan få kroppen
til å bli helt frisk.
Uansett, mandag MÅ jeg ut herfra. Da stenger denne havna for
vinteren. |
 |
En liten kuriositet
helt til slutt: En tobakksspesialist. I en by på mindre enn
30.000.
Jeg var ikke inne, men da jeg tittet inn vinduet, så det mer ut
som en variant av en Narvesenkiosk. Mange hyllemeter med blader
og magasiner.
Kanskje var det en egen tobakksavdeling lenger inne. |
