Sanden paa havet - en livsnyters betroelser

Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.

Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden. Egil Kampenes og Reidun Mikkelsgård, som drev Kampenes Begravelsesbyrå, hadde allerede et kundeforhold hos Valdresbil. Siden de snakket så varmt om sin bilforhandler, ble det naturlig for meg å gå dit også - både privat og med bilene til begravelsesbyrået. Det har jeg aldri angret på. Jeg har alltid fått topp service. Spesielt når det gjaldt bårebiler stilte de opp "sent og tidlig". Det har betydd mye for sikker drift. Anbefales på det varmeste!

Har du lyst å gi tilbakemelding? Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.

Arkiv

Nederland, 30. oktober 2016

Delfzijl 2

Noe av det artige med å vandre på måfå er at jeg noen ganger får fine overraskelser. Som denne statuen som står i en park ved en av kanalene inne i byen. Instintktivt gikk jeg bort og kikket. Regnet med at det var en lokal størrelse av noe slag. Men så oppdaget jeg navnet som sto skrevet på sokkelen: Maigret. - Oi, tenkte jeg, kan det ha noe å gjøre med selveste Commissaire Maigret, romanhelten til den belgiske forfatteren George Simenon? Mesterdetektiven som fylte utallige fredagskvelder med TV-krim for noen tiår siden? Helten det sto slik respekt av, at selv ikke kona kalte han ved fornavnet Jules. Og hvorfor her i Delfzijl? Jeg leste plaketten som sto ved siden av. Det går an å skjønne litt skrevet nederlandsk når jeg har tysk i hodet og fantasien er koblet inn. Når nederlenderne fosser i veg muntlig, må jeg melde pass. Plakaten (og Wikipedia) oppyste om følgende: Den første store Maigret-romanen heter "Maigret i Holland". Her reiser Maigret til den koselige byen Delfzijl for å oppklare mordet på en lærer. Grunnen til at akkurat Delfzijl ble valgt, var at her skrev Simenon sin første novelle, noen år tidligere. Det er så mangt og mye jeg synes er moro og interessant. Som for eksempel slik som dette. Så over til noe langt mer alvorlig. Litt senere på vandringen kom jeg over denne statuen som talte sterkt til meg: En skrikende, avmagret kvinne som satt på en sjømine Jeg synes den klarte å fange noe av krigens grusomhet. Pasifist er jeg ikke, så jeg er klar over at krig kan være nødvendig. Like fullt er krig meningsløst. Her tar jeg med et knippe bilder fra min byvandring, uten å knytte kommentarer til hvert bilde. Forstedene ser velstående ut. Gjetter på at kanaleiendommene er blant de dyreste. Vet ikke helt hvorfor, men jeg synes dette huset så spesielt "hollandsk" ut. Hva nå det enn måtte bety. Hotell i strandkanten. Raffineriene i Eemshaven i bakgrunnen

Vil du se deg rundt i universet mitt, gå til	Vil du lese tidligere blogger, gå til	Vil du skrive en hilsen, eller lese hva andre skriver, gå til	Vil du se hvor de ulike etappene har gått, gå til
Hjem	Bloggarkiv	Gjestebok	Logg