Sanden paa havet - en livsnyters betroelser

Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.

Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden. Egil Kampenes og Reidun Mikkelsgård, som drev Kampenes Begravelsesbyrå, hadde allerede et kundeforhold hos Valdresbil. Siden de snakket så varmt om sin bilforhandler, ble det naturlig for meg å gå dit også - både privat og med bilene til begravelsesbyrået. Det har jeg aldri angret på. Jeg har alltid fått topp service. Spesielt når det gjaldt bårebiler stilte de opp "sent og tidlig". Det har betydd mye for sikker drift. Anbefales på det varmeste!

Har du lyst å gi tilbakemelding? Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.

Arkiv

Nederland, 3. november 2016

Groningen by night

I går kveld hadde jeg en kjempefin avslutning på dagen. Jeg spiste middag med det trivelige nederlandske/amerikanske ekteparet Marlies Mellema og Derek John Strothmann. Det begynte med min Fb-venn fra Kongsberg, Arne Johan Isaksen. Vi har begge våre stolte røtter i sildabyen Haugesund. Han har kommet med mange fine og nyttige innspill både til bloggen min og det jeg legger ut på Facebook. Og så har jeg oppdaget at vi begge elsker Matjessild. Faktisk var det han som inspirerte meg til å kjøpe denne silda da jeg var i Fjällbacka. Han sendte melding til sin venn, Derek John Strohtmann, amerikaner som er gift i Groningen, om at han burde ta seg en tur å hilse på meg og se på skuta mi. Og Derek kom, han. Koselig kar. Han dro meg med på en purbestaurant. Her kom også kona Marlies, også hun kjempetrivelig. Groningen beer, fisketallerken og is med bær. Og ikke minst en meningsfylt prat. Ekteparet bor på et gårdsbruk en mil sydøst for Groningen. Han er fra New York, men snakker flytende nederlandsk etter ca 25 år i landet. Han tok en master og underviser nå på ungdomsskoletrinnet i Groningen, engelsk og filosofi. Jeg er imponert over at de tydeligvis underviser ungdomsskoleelever i grunnleggende filosofi i dette landet. Jeg tror ikke vi gjør det i den offentlige skolen hjemme, eller tar jeg feil? Marlies hadde utferdstrang som ung. Hun reiste til New York for å jobbe. Og på et tilfeldig pubbesøk en kveld, var livet og fremtiden til to fine mennesker beseglet. Rart å tenke på hvordan tilfeldigheter får store konsekvenser for oss alle. Noen liker å tenke på slikt som "forutbestemt" eller "bestemt av sjebnen". I mitt verdensbilde spiller tilfedighetene en ganske så stor rolle. Marlies driver gården som et lite Bed&Breakfast. De hadde sine første gjester i sommer. Men nå oppgraderer de rommene, slik at alle får eget bad og toalett. Dermed håper deg også å gjøre litt flere Euros på prosjektet. De bor en mil utenfor byen, og de har solgt bilen sin. Derek underviser inne i selve Groningen, så han sykler frem og tilbake hver dag. Året rundt. Imponerende. I det hele tatt, så er Nederland et sykkelland. De kommer susende, så jeg må passe meg og matrosen minst like mye for dem så for bilene. Dette restaurantbesøket betydde at det ble vandring gatelangs etter mørkets frembrudd, da kvelden var over. Greit å ha med kamera og fange inn noen stemningsbilder. Groningen er en universtitetsby. Det ser man lett når man går i gatene. Befolkningen er ung. Som kontrast til mange av de andre stedene jeg har besøkt de siste månedene. Utrolig hva god lyssetting kan gjøre. Stemingen utenfor den gamle universitetsbygningen var nesten magisk! Rett ved siden av rådhuset, fant jeg denne kirken med opplyst tårn. Rådhuset Fin belysning gir gode offentlige rom om kvelden Synlig polti patruljerte til hest Julegatene er tent. I hvert fall i denne ene gaten. Tidlig, spør du meg. Men unektelig vakkert. For mine egne minners skyld, tar jeg med de to bildene jeg la ut på Facebook i går. Sanden paa spa. Det var virkelig deilig å få stelt med undersåttene. Alt for lenge siden sist.

Vil du se deg rundt i universet mitt, gå til	Vil du lese tidligere blogger, gå til	Vil du skrive en hilsen, eller lese hva andre skriver, gå til	Vil du se hvor de ulike etappene har gått, gå til
Hjem	Bloggarkiv	Gjestebok	Logg