På lørdag gikk turen fra Dokkum til Leeuwarden.

Heldigvis hadde jeg fått et tips om at åpning av broer på lørdager, måtte bestilles senest fredag. Og det gjorde jeg.

Vi hadde fått beskjed om å være klar ved den første broen klokka ti. Vi lå og ventet fem på ti, uten noe tegn til liv. Men tre minutter på ti kom brovakten syklende og klokka ti presis, gikk første broen opp. Jeg er så imponert.

Jeg skal ikke legge ut all verden med bilder. Landskapet, broene og landsbyene var mye det samme som fredagens seilas. Kanskje noe tettere bosetning.

Jeg har lyst til å fortelle dere hva min venn, Albert Hendrik Sijtsema gjorde meg oppmerksom i PM på Facebook. Nederlenderne har et skøyteløp som går på kanalene og som er 170 km langt. Det avholdes bare om det har vært -15 grader i minst 14 dager - med østlig vind.

Jeg har hørt om dette løpet, men synes det var artig at Albert fortalte meg på at start og målgang på dette skøyteløpet er i den parken hvor jeg nå ligger fortøyd med Vaare i Leeuwarden. Samt at deler av løpet går på den kanalen som vi seilte fra Dokkum og hit.

De starter kl. 07 om morgenen (!) og av grunner som er svært forståelige for meg, er det få som fullfører. De er blant annet helt ute ved havet, ved Harlingen, derfra skøyter de 70 km i iskald motvind østover til Dokkum, før de snur og skøyter sydvestover til Leeuwarden.

Hver sine interesser!

Undervegs
Leeuwarden
	Det er ikke bare Pisa som har sitt skjeve tårn. Og det var ikke bare i Babylon det gikk skeis da de skulle bygge tårn til himmelen... Leeuwarden er med i klubben. de Oldehove ble bygget i 1529 og skulle være et stort og mektig symbol i hovedstaden i Friesland. Hundre meter over bakken skulle det rage. Men det var ikke lurt å bygge på dårlig grunnmasse den gangen heller. Tårnet ble for tungt i forhold til bæreevnen til grunnmassen og det ble skjevt. 40 meter opp kom de før de skjønte at nok var nok.
Jeg tar med to opplyste, trange gater. Jeg spiste middag på pub i går kveld og tuslet hjem til båten og matrosen. Ikke snakk om å slå av gatelys for å spare penger. Jeg har også gått turer i området rundt båten, boligmiljøer hvor bilene holdes på avstand. Full belysning. Slik skal det gjøres, også i Norge. Det kjentes veldig trygt.
I dag har jeg smakt på "oliebollen". Jeg har sett det flere steder og lest meg til at dette er en søtsak til jul/nyttår og festivaler i Nederland og Belgia. Dessuten selges det oftere og oftere på gaten, som her. Jeg trodde det var smultringer uten hull, men ble overrasket da jeg smakte. Konsistensen var en helt annen. Dette er gjærbakst! Frityrstekt og servert med melis. Godt. Men en stk var mer enn nok for meg.
	Jeg tar med dette bildet for å illustrere noe som har overrasket meg i alle byene i Nederland. Vinduer helt ut mot gaten (mange nærmere gaten enn dette) som har fullt innsyn! Om ettermiddagen er det ingen som drar for gardiner, men selv på kvelden er det mange som sitter for åpen scene og ser TV, drikker kaffe, prater eller hva de gjør. Jeg har aldri sett på meg selv som en kikker, men jeg innrømmer at øynene dras til disse vinduene når jeg går kveldstur i mørket med matrosen. Sært. Må jeg ha lov til å si.