Dere som følger meg på Facebook, vet at jeg tidligere i høst forsøkte å få tak i lam- eller sauekjøtt i Tyskland. Jeg hadde så lyst på fårikål. Det er to måltider jeg "må" ha hver høst, fårikål og rakfisk.

At jeg ikke ville finne rakfisk her nede, var jeg forsonet med for lenge siden. Men da jeg oppdaget matjessildens ganegleder, fant jeg fort ut at jeg hadde en fullgod erstatter. Så får rakfisken spises når jeg kommer hjem.

Men at det skulle være så vanskelig å få tak i lammekjøtt, det overrasket.

Jeg forsøkte flere steder. Til og med på kebabsjapper, etter råd fra gode Facebookvenner. Men resultatet var like nedslående hver gang.

September ble til oktober og det skjedde så mye at tanken om fårikål ble etter hvert skjøvet ut av fokus. Inntil for et par dager siden.

Fårikål
	Da jeg seilte gjennom de nederlandske jordbruksområdene, så jeg mange kyr og mange sauer. Med ett ble det klart for meg at lengselen etter fårikål ikke var borte.
	I går hadde jeg min første byvandring i idylliske Grou. (Bilder kommer senere i helgen) På torget pratet jeg med en ostehandler og jeg spurte om det fantes en slakterbutikk i byen. Han nikket og forklarte at jeg skulle gå ned den gaten, så femti meter til høyre. Der ville jeg finne et smalt smau på venstre hånd. Jeg skulle gå gjennom dette og så til høyre...... Jeg smilte da jeg gikk gjennom smauet. Ostehandleren løy ikke da han sa det var smalt.
	Ostehandleren hadde rett. Jeg fant en svært så innbydende kjøttforretning, drevet av to unge menn. Vi kom i god prat og det endte med at de ba om webadressen til skuta, slik at de kunne følge ferden min videre. Lammekjøtt? Han hadde en pakke i fryseren. 0,8 kg lammeskulder, uten ben. Ikke vanlig fårikål kjøtt, men mer enn "innafor".
	Så dro jeg på supermarkedet og fikk tak i spisskål. Det er to ting å si om spisskål: Spisskål inneholder vesentlig mindre karbohydrater enn vanlig hodekål (spisskål 0,9 gram av 100 gram, hodekål 5,2 gram) Spisskål trenger kortere koketid. Om det finnes negative sider med spisskål som ingrediens i fårikål, regner jeg med at en eller flere av mine våkne og kunnskapsrike lesere vil opplyse meg om det. Så nå skal jeg snart sette i gang. Fårikål smaker jo best dagen etter, så jeg tenker at det ikke gjør noe at fårikålduften får fylle skuta i formiddagstimene. Så blir det fårikål i kveld og på søndag. I morgen kveld skal jeg på restaurant Het Thehuis etter anbefaling fra min venn Geoline Jaslangen, nederlender som bor i Vang i Valdres, men som har venner i området her.
Rødvin
	På supermarkedet fikk jeg tre litersflasker med chilensk cabernet sauvignon for kr. 72,50. Nei, prisen er ikke pr. flaske, den er for alle tre! Sikkert ingen stor vin. Men helt greit for et glass på sengekanten, håper jeg. Jeg hadde tenkt å smake i går, slik at jeg kunne fortelle i dag. Men gårskvelden ble uten alkohol. Det begynte å blåse opp og det er meldt storm i helgen. I går kveld gikk jeg ut og surret seilene ekstra godt fast til bommen. Jeg er ikke så redd fortøyningene. Jeg har fire tauer i land, hver har en bruddstyrke på vel 4 tonn. Men vindretningen gjør at skuta presses inn mot piren, ikke ut fra. Dermed er det viktigere med gode fendere enn gode tauer. Så jeg la ut to ekstra fendere, slik at det nå er seks fendere mellom skute og kai. Om vindretningen skulle snu, har jeg også trosser som er både tykkere og lengre. De har bruddstyrke på over 7 tonn. På slike kvelder er jeg totalavholdsmann. Jeg regner ikke med at noe skjer, men sjansen er større for at noe kan skje i uvær. Og da er det greit å være klinkende edru.
Kirkehistorie
	Jeg hører med blant dem som synes kirkehistorie er spennende. Etter flere tiår med "religionstaushet" hjemme, begynner folk flest å skjønne at religion er en utrolig sterk samfunnskraft, på godt og vondt. På slutten av 1400 tallet og i første halvdel av 1500 tallet skjedde det store, grunnleggende endringer i Europa. Endringer som influerer ditt og mitt liv i dag, enten vi tror eller ikke. Martin Luther er selvsagt den viktigste. Ikke minst i Norge, hvor teologien hans har vært så godt som enerådende i flere hundre år. Men parallellt vokste det frem en "døperbevegelse", anabaptistene. De som avviser barnedåp og praktiserer voksendåp etter personlig omvendelse. Disse hadde også stor betydning for "frigjøringen" fra den katolske kirke og innføringen av religionsfrihet. Dette er en selvfølge for oss i dag, men vi skal huske at Konventikkelplakaten, forordningen som forbød legpredikanter å holde møter uten sokneprestens godkjennelse, ble innført i 1741. Det var denne som var det juridiske grunnlaget for at Hans Nielsen Hauge ble kastet i fengsel. Stortinget forsøkte flere ganger å få den opphevet, men lyktes først på tredje forsøk, så sent som i 1842. Menonittene er et forholdsvis ukjent begrep i Norge. Men dette er anabaptister som har sitt utspring i disse traktene. Jeg mener jeg hadde lest at grunnleggeren,  Menno Simons, ble født her i byen. Men her må jeg ha misforstått. Han ble født i en liten landsby 35 km vest for Grou. Som Luther var han katolsk munk og prest. Som Luther kjente han stigende grad av uro for den katolske kirkes lære og praksis. Mennonittene ble kjent for voksendåp, de er pasifister som nekter militærtjeneste og de nekter å avlegge ed. Den personlige omvendelse står veldig sterkt. På grunn av forfølgelser i Europa utvandret mange av dem til Amerika, hvor størsteparten finnes i dag. Men noen dro også til Ukraina, etter innbydelse fra Katarina den store. Som dere ser av de to midterste illustrasjonsbildene jeg har hentet fra internett, minner de mye om "Amish people" i Pennsylvania. "Amish people" er en bevegelse om har utgått fra mennonittene og som har tatt livsstilen enda lenger i konservativ/gammeldags retning. Mennonittene er en ubetydelighet i dag. Men historisk var de blant frontkjemperne i det som sprengte den katolske kirkes totalitære autoritet over sjelene. Jeg føler takknemlighetsgjeld her jeg sitter i deres historiske kjerneområde.