Jeg har ikke noen problemer med å innrømme at en av de største
svakhetene ved prosjekt "Sanden paa havet", er min mangel på mekanisk
kompetanse. Å mekke motorer har aldri tilhørt mine interesser.
Derfor har jeg bratt læringskurve om dagen. Men etter hvert får jeg
bedre og bedre forståelse for hvordan ting henger sammen. Med min gode
hjelper Gerhard titt og ofte på telefonen fra Sagvåg på Stord, samt møte
med hjelpsomme og gode folk underveis, har det gått bra til nå.
Men jeg innrømmer at det er blitt flere utfordringer enn jeg hadde
forutsett. Jeg trodde jeg hadde klargjort skuta så godt det lot seg
gjøre.
Jeg tror fortsatt det, men problemene har dukket opp tettere enn jeg
ønsker.
|
Jeg
var fortvilet da jeg åpnet dekslet inn til motoren undervegs fra
Grooningen og nordover til Zoutkamp. Det lyste rødt på dashbordet og da
jeg åpnet, så jeg viftereima til 12v lader ligge løst på gulvet, samt at
en løs bolt gjorde at 12v dynamoen så vidt holdt seg oppe.
Men som dere husker, kom vi oss til kai. Selv om viftereima for 24v
dynamoen var løs, var den heldigvis fast nok til å drive vannpumpen
rundt. Dermed fikk jeg kjøling på maskinen.
Det siste jeg hadde bedt mekanikeren på Helgoland om, var å sjekke
vifereimene etter at han hadde montert nytt dieselfilter. Og det bedyret
han at han hadde gjort.
Og jeg som trodde at det bare var å sette på viftereimene og skru fast
bolten.
Havnesjefen i Zoutkamp var også en lidenskapelig mekaniker. Det var
virkelig flott at jeg traff på Jasper.
Han skaffet meg muttere og stoppskiver til bolten.
|
|
Men
da jeg skulle til å skru, oppdaget jeg at her måtte det være mer som
ikke stemte. Det lå flere løse bolter i bunnen. Så fant jeg at
gjengestangen som man justerer hvor langt ute 24v dynamoen står (= hvor
stram er viftereima) var løs. Bolten som skulle holde denne på plass,
hadde knekt og gjengedelen av bolten sto igjen inne i motorblokka.
Jeg fikk tak i Jasper og ba han se på det. Han fant årsaken - og en feil
til. Det går en arm ut fra motorblokka. Denne holder både 24v og 12v
dynamoene i enden. Denne hadde knekt/sprukket. Delene lå løst inntil
hverandre, slik at dynamoene ikke hadde falt ned. Men det hadde ført til
en voldsom vibrasjon.
Den nye feilen Jasper fant, var lekkasje i vannpumpen som sørger for at
motoren får kjøling. Iflg Gerhard viser det at systemet for vannpumpen
fungerer. Som han sa: Det er et lite hull i forkant. Når lagrene blir
slitt, ledes vannet ut hit for at det ikke skal komme inn i oljen.
Mekanikeren på Helgoland hadde nok ikke sett bruddet, han hadde bare
teitet viftereimene og trodd at alt var ok. Men når maskinen gikk over
tid, ble vibrasjonene så sterke at skaden forverret seg.
|
|
Det
viste seg også at et par skiver/skovler , som gir kjøling til
24v-dynamoen var ødelagt. Når dynamoen endret posisjon, hadde de kommet
borti godset og fått en liten tusendels millimeter slått av for her
rotasjon.....
Jasper jobbet godt. I løpet av neste dag hadde han funnet frem tll et
firma som kunne levere nødvendige reservedeler til dynamoen og han hadde
gjort avtale med en pensjonert spesialist på vannpumper i Leeuwarden om
at hvis han fikk vannpumpen på mandag, så skulle ha se på den. Men med
Jaspers vakter på brannstasjonen og pensjonisten som bare jobbet to
dager i uken, måtte det bli mandag. Ellers måtte jeg vente i Leeuwarden
over en uke ekstra. Dette var grunnen til at vi ikke fikk mer enn en
ettermiddag i den koselige byen Dokkum. Vi MÅTTE videre.
|
|
Dynamoene
og viftereimene ble fikset og montert torsdagen i Zoutkamp. Alt fungerte
perfekt. Så fylte vi vann og var klar for etappen til Dokkum og så til
Leeuwarden. Det var jo ingen stor lekkasje, så det var ingen fare at vi
skulle gå tom for kjølevann undervegs.
Mandag kom Jasper som avtalt. Han hadde ca en times kjøring til
Leeuwarden. Han skrudde ut vannpumpen tok den med og kom tilbake. Den
dårlige nyheten var at de ikke klarte å fikse den gamle, den gode
nyheten var at han hadde klart å skaffe meg en ny til en svært redusert
pris.
Vannpumpen ble montert og jeg fikk beskjed om å starte motoren. Oppstart
gikk fint og jeg stoppet igjen, slik at han kunne gjøre seg ferdig der
nede. Så skulle jeg starte en gang til - og fikk hjertet i halsen.
Jeg skrudde på tenning og trykket på startknappen. Ingenting skjedde.
Hva i all verden, fortvilte jeg. Så hadde jeg nok et øyeblikk hvor jeg
ikke tenkte logisk, for jeg forsøkte å starte generatoren. Dersom
startbatteriet var utladet av en eller annen grunn, skulle jo
generatoren gi nødvendig strøm. Sjokk og gru: Generatoren startet heller
ikke! Da kjente Sanden at mismotet seg på.
Hadde jeg tenkt meg om, burde jeg jo ha visst at det ikke kunne være
mangel på strøm. Jeg hadde full belysning på dashbordet og jeg fikk den
umskjennlige pipetonen som kommer når du vrir om tenningen.
Men det var jo for såvidt greit å få vite at generatoren ikke startet.
Vi tok det første problemet først: Startmotoren som ikke virket. Jasper
sjekket kabelen. Alt var koblet riktig på dynamoen. Men da han så i
andre enden, viste det seg at han hadde klart å dra i kabelen, da han
gjorde seg ferdig der nede, slik at kabelen hadde løsnet fra selve
startmotoren.
Da den var festet igjen, startet motoren umiddelbart. Og det har den
gjort siden.
|
|
Så
til generatoren. Det er noe jeg burde ha visst siden den ble montert for
fire år siden, men som aldri helt har trengt inn til meg: Det er et eget
batteri som starter generatoren. Men dette batteriet får bare lading når
jeg ligger for landstrøm, ikke fra laderne på hovedmotoren. Skuffende,
for noe av prosjektet mitt har vært å utruste ei skute som kunne klare
seg "alene" i flere uker. Men nå gikk sannheten opp for meg. Så
utfordringen her, blir å få tak i en elektriker som kan montere en
såkalt splitt, slik at også dette batteriet lades både av landstrøm og
av dynamoene fra hovedmotoren.
Men det kan faktisk se ut som selve batteriet har tatt kvelden. Nå har
det stått på lading i nesten en uke, uten at det er fylt opp. Gerhard
mener det kan tyde på at ei celle er ødelagt.
|
|
Det
neste nå, er å få fatt i en skipselektriker som kan fikse releet til
baugpropellen slik at den kommer i drift igjen. Så må det inn et nytt
batteri. Som ellers i skuta, satser jeg nå utelukkende på
litiumbatterier når de gamle blybatteriene tar kvelden. De er en del
dyrere i innkjøp, men de varer lenger. Like viktig er det at mens et
tradisjonelt blybatteri mister mye av kraften sin når ladingen kommer
under 50%, leverer litiumbatteriet full energi like til det er nesten
helt flatt. I tillegg vil jeg at skipselektrikeren skal vurdere å motere
en splitt, slik at batteriet får lading BÅDE fra landstrøm OG fra
hovedmotoren. |
Utfordringen min de neste ukene er av økonomisk art. Det er ikke synd på
meg, men jeg må være bevisst på hvordan jeg bruker pengene. Jeg har hele
tiden visst at det kommer en god slump penger inn på kontoen i første
halvdel av desember. Og jeg har styrt øknomien etter det. Men det at det
har blitt noen ekstra verkstedregninger, gjør at driftskontoen er blitt
tappet raskere enn forventet.
Ingen av disse elektriske utfodringene er vitale for at skuta skal
drives. De har mer å gjøre med komfort og lettere navigering. Jo,
generatoren er også en ekstra sikerhet om batteriene plutselig skulle gå
tomme, men det var nå rart om det skulle skje når jeg akkruat har hatt
full overgang over dynamoene.
Jeg har sagt det før, og gjentar det gjerne: Jeg er ingen Amundsen i
isødet. Likevel føler jeg at mye av sikkerhetsnettet mitt hjemme er
fjernet. Det å leve med utryggheten for "hva skjer neste gang" er god
livslæring. Det er slik jeg vil ha det. Ellers kunne jeg ha tuslet
hjemme mellom vinkjeller, røykeri og postkasse.
Jeg føler virkelig at jeg LEVER, på godt og vondt.
Det gode liv handler ikke bare om å ha det godt, det handler like mye om
å mestre det som ikke er godt.
|