Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden.

Egil Kampenes og Reidun Mikkelsgård, som drev Kampenes Begravelsesbyrå, hadde allerede et kundeforhold hos Valdresbil. Siden de snakket så varmt om sin bilforhandler, ble det naturlig for meg å gå dit også - både privat og med bilene til begravelsesbyrået.

Det har jeg aldri angret på.

Jeg har alltid fått topp service. Spesielt når det gjaldt bårebiler stilte de opp "sent og tidlig". Det har betydd mye for sikker drift.

Anbefales på det varmeste!
Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Nederland, 27. november 2016
Seilas i tåka

En liten prolog i dag:

Jeg har fått noen innspill på om ikke jeg kan ta med kart når jeg skriver blogg om reisene fra det ene stedet til det neste.

Jeg skal forsøke å huske det, men du finner alltid kartoversikt og annen faktainformasjon i loggen.

Du finner linken til loggen helt til høyre i bunnlinjen her i bloggen min.

I går seilte jeg altså fra Lemmer til Enkhuizen. Som dere ser av kartet, begynner jeg å nærme meg Amsterdam.
Dagen for å krysse innlandshavet IJsselmeer, - og så våknet jeg til tett tåke.

Jeg lurte litt på om jeg skulle vente eller ikke, men fant fort ut at jeg ville gå.

Skuta er vel utstyrt og dette er noe av det jeg må mestre.
  Den første halvannen time var en trang passasje langs land. Deretter ut i havet over til den andre siden.

Jeg kan dele skjermen på kartplotteren slik at jeg har kartet til venstre og radaren til høyre. Dermed har jeg full oversikt.

Og det trengtes virkerlig. Ut av vinduet så jeg svært lite. Elvebåtene så jeg ikke før de var rett foran meg - og de kommer fort. Da var det greit å vite om dem fra radar og kartplotter mange minutter før jeg så dem.

Spennende. Og en ny form for mestring. Dette er noe jeg har liten erfaring i. Og som dere vet, er jeg stolt som en liten guttunge for hvert nytt område jeg føler jeg mestrer. Ingen farlige situasjoner under hele seilasen. Jeg følte jeg hadde god kontroll.
  Betryggende å se de røde stakene dukke frem fra tåkehavet der de skulle.

Da visste jeg at jeg navigerte riktig.

Var jeg redd? Nei, men veldig fokusert.

Glipper det, kan det fort bli stygt.
  Etter to og en halv time så jeg de første glimt av solen.
Da skjønte jeg at det ville klarne etter hvert.  
  Dette bildet tok jeg nesten en time etter det forrige.

Selv om solen trengte igjennom på babord side, var det mer enn nok tåke foran baugen.

Legg også merke til rimet på dekket. Det var en kald morgen og rimet smeltet ikke før det fikk direkte sollys litt senere. 
  Blå himmel. Tåke på retur 
  Det er en magisk opplevelse - hver gang.

Først skimter du land, så trer det frem mer og mer tydelig.

Her er det kysten ved Enkhuizen som dukker opp.  
  Innseilingen 
  Da vi var i havn, klarnet det opp fullstendig. Blå himmel, strålende sol og temperaturen steg.

Det er ikke verst å kunne nyte ettermiddagskaffen ute på dekk den 27. november. Iført bare en sweat shirt.
  Som i Dokkum, avslutter jeg dagens blogg med et par stemingsbilder fra akterdekket etter mørkets frembrudd. 

Det er adventstid. Lysfesten nærmer seg.
 



 
Vil du se deg rundt i
universet mitt, gå til
Vil du lese tidligere blogger,
gå til
Vil du skrive en hilsen, eller
lese hva andre skriver, gå til
Vil du se hvor de ulike
etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg