Sanden paa havet - en livsnyters betroelser

Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.

Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden. Egil Kampenes og Reidun Mikkelsgård, som drev Kampenes Begravelsesbyrå, hadde allerede et kundeforhold hos Valdresbil. Siden de snakket så varmt om sin bilforhandler, ble det naturlig for meg å gå dit også - både privat og med bilene til begravelsesbyrået. Det har jeg aldri angret på. Jeg har alltid fått topp service. Spesielt når det gjaldt bårebiler stilte de opp "sent og tidlig". Det har betydd mye for sikker drift. Anbefales på det varmeste!

Har du lyst å gi tilbakemelding? Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.

Arkiv

Nederland, 30. november 2016

Enkhuizen

Helt ærlig, hadde du hørt om Enkhuizen tidligere? (Gjelder ikke mine nederlandske venner) I så fall vet du mer enn meg. Inntil for et par uker siden, var dette et sted jeg aldri hadde hørt om. Og så viser det seg å være en liten perle. Det oser av gammel storhet. Jeg husker ennå da vi lærte om de store oppdagelsesreisene i historietimene. Og ikke minst handelen som fulgte i kjølvannet. Om stolte seilskuter, sjørøvere, krydderhandel og alskens andre herligheter. Jeg glemmer så ofte at Nederland har vært en stormakt på havet. Litt historie: Det som i dag er kjent som IJsselmeer, var en gang en innsjø med navnet Zuidersee, det sydlige havet. Jeg har tidligere fortalt dere om Friesland og dets betydning i historien. Zuidersee er et frisisk navn. Dermed forstår vi også hvorfor det heter den sydlige sjøen, det ligger syd(vest) for Friesland. Men når det er et sydlig hav, er det også naturlig at det er et nordlig hav. Og det heter Nordsjøen.  Navnet Nordsjøen stammer altså også fra frisisk. Da jeg var liten gutt i Haugesund, hendte det faktisk at jeg lurte litt på hvorfor havet i vest og sydover het Nordsjøen. Jeg måtte bli nesten 65 år og reise til Enkhuizen i Nederland før jeg fant det ut. Ikke av de mest grensesprengende oppdagelser i livet mitt, men like fullt en aldri så liten undringsbrikke som falt på plass. Og en nyttig påminnelse om at man får andre perspektiver når man reiser. Og når man skjønner sammenhenger, er det mangt og mye som får mening. På 1200-tallet skjedde det store omveltninger med Zuidersee. De store sandbankene i nord, som skilte Zuidersee fra Nordsjøen, ble gradvis brutt ned og store flommer fra et stigende hav gjorde etter hvert Zuidersee til en bukt av Nordsjøen. I 1282 brøt vannet inn, noe som gjorde at den vesle landsbyen Amsterdam fikk tilgang til havet. Rett før jul i 1287 kom den store flommen og drepte åtti tusen mennesker! Det er fortsatt den 5. største flommen som er registrert i menneskenes historie. Dermed lå Zuidersee klar for å skape havnebyer da seilskutenes storhetstid og verdenshandelens spede begynnelse kom på 1600 tallet. Jeg husker som gutt at jeg leste om Det nederlandske Ostindiske kompani. Om noe var en "doft av den store världen", så var det dette. Det ble stiftet i 1602 og gikk konkurs i 1798. To hundre år med velstand og dramatikk. Det nederlandske Ostindiske kompani fikk monopol på kolonivirksomhet i Asia. Det var verdens første multinasjonale selskap og det var det første selskapet i historien som utstedte aksjer. Selskapet hadde 6 hovedhavner, tre av dem lå i Zuidersee: Enkhuizen, Hoorn og Amsterdam. Her ble det vekst og en utrolig velstand. Det er så moro å vandre rundt i disse bygatene i Enkhuizen. Gatene er smale, de er omkranset av flotte mursteinshus og monumentalbygg. Byen mistet etter hvert sin status fordi havnen ble grunnere. Og det er jo ikke tvil om hvilken av de tre byene som gikk av med "seieren". I 1932 ble Zuidersee igjen et innlandshav. Da ble det bygget et kjempedike ut mot nordsjøen (den øverste blå streken på kartet). Men nå fikk havet navnet IJsselmeer, etter en av elvene som renner ut i det. I 1935 ble siste hullet i det sydlige diket (den nederste blå streken) tettet igjen. Dermed ble IJsselmeer delt i to: IJsselmeer i nord og Markemeer i syd. Zuidersee brukes ikke lenger om sjøen. Dere får tilgi om det ble lang utgreiing i dag, men jeg synes faktisk slikt er interessant. Det hjelper meg til å forstå sammenhenger. Her er noen av bildene jeg har tatt av Enkhuizen disse dagene. Siden det ble så lang innledning, lar jeg dem stå uten kommentarer i dag. Alltid sans for gode formuleringer på skilt. Litt mer usikker på hvorfor de bruker engelsk tekst i en liten småby i Nederland...                 Tirsdagens byvandring ble avsluttet med sen lunch på havnerestauranten "De Enkhuizer Visafslag" (= fiskeauksjon) Jeg har sans for overraskende og kreative detaljer. Her var det et stort restaurantbord som fortsatte "gjennom vinduet" og ut på gata. Dermed var det en del av fortausrestauranten på en varmere årstid. Tykk, nederlandsk ertesuppe med pølsebiter er deilig når det er kaldt ute. Skikkelig vintermat. Her hadde de også brukt gulrøtter oppi. Det ga en distinkt sødme. Personlig liker jeg suppen best uten. Jeg kom litt i prat med innehaveren og han fortalte meg at han hadde en mor som bodde i Halden i Norge. Han hadde lært seg noen norske ord og uttrykk, men ingen av dem egner seg på trykk i bloggen min. Bortsett fra ordene som fulgte meg ut døren: "Ha det bra". It is a small world

Vil du se deg rundt i universet mitt, gå til	Vil du lese tidligere blogger, gå til	Vil du skrive en hilsen, eller lese hva andre skriver, gå til	Vil du se hvor de ulike etappene har gått, gå til
Hjem	Bloggarkiv	Gjestebok	Logg