Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
  Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden.

Det ble snart klart for meg at jeg trengte briller. Både alderen og mye datatid gjorde sitt for synet. Som så mange andre, havnet jeg hos Anders Haugen i Fagernes Optik, i Jernbanegata. God service og god fagkunnskap fra første øyeblikk. Jeg ble lojal kunde og har vært det siden.

Anbefales på det varmeste!
Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Belgia, 4. februar 2017
Brugge

  I går tok vi tog til Brugge.

Jeg hadde tenkt å seile kanalen inn til Brugge, men enda en gang har jeg fått lære hvor viktig det er å snakke med lokale kjentfolk.

Havnemesteren her i jeg ligger i Zeebrugge, fortalte meg at havnen deres (samme eier her og Brugge) lå ca 20 minutter å gå utenfor sentrum.

Jeg liker best havner hvor jeg har nærhet til det meste.

Jeg begynner å få vårfølelsen. 10-12 varmegrader og sol. Kjente først på det i Knokke-Heist på torsdag. Deilig.
  Brugge var en av Nord-Europas største byer i høymiddelalderen (1200-1300 tallet) og en av verdens største handelsbyer. Byen var ledende til langt inn på 1500-tallet.

Byen hadde stor tekstilindustri.

Etterhvert grodde kanalen ut til havet igjen og Antwerpen overtok hegemoniet.
  Gamlebyen er både omgitt av, og gjennomsyret av, kanaler.

Den er utrolig vakker, om man har sans for europeisk middelalderarkitektur.

Når jeg leser at mange av bygningene ikke er så gamle som de ser ut som, forsvinner likevel litt av glansen.

Mange har fortalt meg at gamlebyen i Gent, litt lenger øst, er mer autentisk. Og den har færre turister...
  Men i dag handler det om Brugge. Og skal man ha glede av noe, må man gi seg over og møte det åpent. Ikke tenke at det er bedre andre steder.

Her er et knippe bilder som bør få frem godfølelsen hos de fleste.
   
   
   
  Slik kan også en drikkefontene lages.

Jeg blir ydmyk når jeg ser hvordan man kombinerte nytte og estetikk i historiske tider.

Vi har i alt for mange år bare vært opptatt av nytten.

Men jeg synes jeg aner en dreining... Håper jeg har rett.
  Her er vi inne på et av de to sentrale åpne byrommene, markedsplassen "Markt"

Klokketårnet Belfort, bygget på 1200-tallet, rager over plassen. Tårnet har 48 klokker og de spilte en god stund mens jeg tuslet rundt på plassen.

Klokkespill er vakkert og det medvirker til å skape en fin atmosfære. Jeg møtte regelmessig klokkespill første gang i Sønderborg, helt syd i Danmark.

Teltet til høyre i bildet viser at de er i full gang med å rigge lørdagens ølfestival

Går man noen få meter ned en gate ut fra "Markt", kommer man til det politiske sentrum, "Burg".

Midt i bildet ligger rådhuset, et av de eldste i hele BeNeLux. Det ble påbegynt i 1376, fullført i 1421.

Det tok altså 45 år å bygge det! Tenk for et perspektiv for oss som vil at alt skal stå ferdig nesten før vi har bestemt det.
Se på rådhusfasaden.

Det er ikke vanskelig å se at dette har tatt lang tid. 

Innerst i kroken på "Burg" ligger en liten bygning mange anser som den viktigste rundt plassen:  Heilig-Bloedbasiliek, Den hellige blods basilika.

Det er egentlig ikke store katedralen men innendørs finnes en beholder med et tøystykke som angivelig skal inneholde noen dråper av blodet til Jesus (derav navnet på katedralen).

Hver Kristi Himmelfartsdag har man en parade hvor dette relikviet bæres gjennom gatene i Brugge.
Denne bygningen ligger til venstre for rådhuset.

Jeg er litt usikker på hvilken bygning dette er.

Men fin fasade har den!  
Gleden ved å reise, henger ofte sammen med å lære nytt. Denne byporten leder inn til Begijnhof, noe som finnes i mange andre belgiske og nederlandske byer.
Begijnerne var en religiøs bevegelse for kvinner i middelalderen.

Disse bodde sammen i en begijnhof, omtrent som i et kloster, men ikke under fullt så strenge regler.

Begijnerne har forlatt Brugges begijnhof som nå beboes av benediktinernonner, men bygningene er fremdels de samme. Hvite bygninger som ligger rundt en gressplen.  
  Det var ikke så verst de idyllene jeg kom over på rusleturen tilbake til togstasjonen heller... 
   
   
  Jeg forsøker å oppdra Birk etter gode verdier.

En av verdiene er at vi hilser på alle, både de som er lik oss og de som er ulik oss. 
  Tilbake på toget. Matrosen slapper av. Det tar på å være turist. Mange inntrykk og mange nye lukter.

Vi fikk billettkontroll bare to minutter før vi ankom endestasjonen. Konduktøren gjorde meg oppmerksom på at vi satt på første klasse, men hadde billett til andre klasse.

Jeg lurte litt på hvorfor vi var alene i kupeen, men tenkte at det kanskje hadde noe å gjøre med tidspunktet på dagen.

Matrosen liker å reise med stil! Da er han mest komfortabel og han slapper best av. 

 
Vil du se deg rundt i
universet mitt, gå til
Vil du lese tidligere blogger,
gå til
Vil du skrive en hilsen, eller
lese hva andre skriver, gå til
Vil du se hvor de ulike
etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg