 |
Denne bloggen burde jeg kanskje ikke ha skrevet.
Det er vanskelig å bedømme et land når en har sett så lite av
det. Husk, kystlinjen er bare 60 km i luftlinje og den eneste
turen jeg har tatt inn i landet, er dagsturen til Brugge.
Dessuten: Som dere vet, ble jeg veldig glad i Nederland. Mer enn
tre måneder tilbrakte jeg i det landet. Dermed blir Belgia som å
hoppe etter Wirkola.
For det tredje: Jeg gleder meg til "å komme hjem" til Frankrike.
Hva jeg mener med det, skal jeg fortelle en annen gang.
Slik blir Belgia inneklemt mellom en fantastisk opplevelse og en
drøm jeg lengter etter. Dermed har de fleste skjønt at Belgia
ikke blir "mitt" land på lik linje med de andre jeg har besøkt.
|
 |
For å begynne med noe trivelig: Havnesjefen her, Louis, er en
svært så hyggelig og hjelpsom fyr. Akkurat passe nærværende.
Selve gjestehavna er flott. Nye anlegg og solid
elektrisitetsforsyning. Sikker havn i all slags være.
Videre er det svært mye god sjokolade og øl. Men det skriver
alle når de forteller fra Belgia, så jeg forbigår det ganske så
enkelt.
Dessuten, hvis min informasjon er korrekt: Pomme frites har sitt
opphav i Belgia.
|
 |
Zeebrugge er, som navnet sier, havnebyen til Brugge. I bloggen
om Brugge fortalte jeg om hvordan kanalen som tidligere hadde
brakt velstand til Brugge, grodde igjen. Det var først på
begynnelsena av 1900-tallet de for alvor begynte å grave den opp
igjen. Og da anla de like godt en by her.
Skjønt by, jeg har ikke klart å finne noe sentrum her. Det er
mer noen boligområder på begge sider av slusene inn i kanalen.
Ingen handlegater, slik vi er vant til fra "ordentlige byer".
Det er neste som jeg har følelsen av at byen er klemt inne
mellom de to handlesentrene Knokke-Heist i nord og Blankenberge
i syd. Begge disse stedene er det liv og røre.
Uten at jeg foretar noen nøyaktig undersøkelse, har jeg følelsen
av at de to matbutikkene jeg har besøkt, er markert dyrere enn
det var i Nederland.
Da jeg ankom havna, passerte jeg en stor cruisebåt. Sikkert
turister på dagsbesøk til Brugge.
|
 |
Rett syd for Zeebrugge ligger ei
kjempestrand. Matrosen elsker våre turer dit. Frem til 15. mars,
er det lov å ha hunder på stranden, og siden det ikke er noen
andre der, får han lov til å løpe fritt. Guttungen storkoser seg
og raser rundt i lynende fart.
Innenenfor stranden, ligger noen staselige boligkompleks. Men de
ser litt nedslitte ut og jeg registrerer at det står
salgsplakater i mange av vinduene. |
 |
Det mange restauranter, selv i nabolaget til båthavna.
De fleste er langt fra så elegante som mitt "gourmet-sted", men
jeg er overrasket hvor fulle de er, selv til lunch på en
hverdag.
Jeg har fått bekreftet at belgierne spiser mye på restaurant.
Jeg noterer også at mange av dem snakker litt nedsettende om
nederlenderne, de anser dem som litt gjerrige.
Som sagt, jeg har ikke så mange inntrykk
fra Belgia, selv om jeg har vært her ei uke. Jeg syntes det var
lettere å komme i kontakt med folk i Nederland.
Ta derfor dagens blogg som et lite synpunkt på begrenset
grunnlag, mer enn en utfyllende rapport om Belgia. Landet har
sikkert mange kvaliteter. Men jeg har ikke funnet dem på samme
måte som i andre land.
La meg heller gå over til noe jeg kan uttale meg
om: |
 |
På søndag, midt i middagslagingen, var det slutt på gassen. Jeg
har klart meg med "norsk" løsning helt til nå.
De fleste kjenner den norske løsningen med ei hette som tres ned
på ventilen som sitter på toppen av gassflasken.
Dette er den nederlandske varianten. Her måtte jeg kjøpe en
ekstra ventil som regulerer trykket til 0,3 millibar. Hvis ikke,
hadde flammene stått ut som ei søyle fra komfyren.
Jeg må altid ha ei flaske i sikkerhet. Og hvis det er nye
løsninger for hvert land, kan det blir mange etter hvert.
Gassen er ikke dyr, men jeg betalte nesten kr. 800 for selve
flasken. Det er penger jeg får igjen når jeg leverer tilbake.
Problemet er bare at når denne er tom, så er jeg langt unna
Nederland.
I teorien kan det bli mye tomgods etter hvert. Som så pantes inn
igjen når jeg en gang seiler hjemover.
|
 |
Denne føleren styrer kjølingen av generatoren, og den skaper
stadig nye problemer.
Den ble skiftet før jeg forlot Norge, så måtte jeg få den
sandblåst på et verksted i Kiel i september. Den gang la jeg inn
alarm på telefonen, slik at jeg skulle huske å inspisere 5.
februar.
Som dere ser, var inspeksjonen ikke spesielt oppløftende.
Generatoren virker fortsatt, men det er bare et tidsspørsmål om
når den stanser. Så jeg må få løst det.
Og jeg ser etter en permanent løsning, ikke bare en løsning som
fungerer de neste 4-5 månedene.
Akkurat nå sier han som har installert generatoren og min alltid
hjelpsomme Gerhard i Sagvåg, ulike ting. Så jeg får se. På
lørdag treffer jeg mine svnske seilervenner igjen i Dunkerque.
Han er flymekaniker, så jeg vil få han til å se nærmere på
saken.
|
|
