Sanden paa havet - en livsnyters betroelser
 
Dette er en betalt annonse.Jeg annonser bare for firmaer jeg selv har brukt - og er fornøyd med.
  Jeg kom til Valdres sommeren 1998, altså for snart 20 år siden.

Det ble snart klart for meg at jeg trengte briller. Både alderen og mye datatid gjorde sitt for synet. Som så mange andre, havnet jeg hos Anders Haugen i Fagernes Optik, i Jernbanegata. God service og god fagkunnskap fra første øyeblikk. Jeg ble lojal kunde og har vært det siden.

Anbefales på det varmeste!
Har du lyst å gi tilbakemelding?
Bruk Gjesteboken til bloggen eller skriv på Facebooksiden min, Øivind Sanden.
  Arkiv Frankrike, 15. februar 2017
Inn i den engelske kanalen

Gårsdagen førte oss gjennom det smaleste partiet av den engelske kanal, legendariske Dover-Calais.

Det ble en utrolig fin dag på havet. God vind første del, sol andre del.

Strekket Dunkerque - Boulogne-sur-Mer er på en måte industrikysten i Frankrike. Herfra og sydover kommer de mer pittoreske byene.

Men prinsippet mitt er alltid å være til stede der jeg er, ikke fokusere på det som kommer. Så i dag handler det om å utforske Boulogne-sur-Mer
Vi kom til Dunkerque på lørdag og hadde tenkte å seile videre på mandag. Det ble tirsdag pga litt dårlige værmeldinger.

Jeg benyttet ekstradagen til å fylle diesel. Jeg hadde fortsatt 170 liter igjen, men jeg liker meg best når tanken er ganske så full. Den tar 570 liter.

Der jeg fylte, betalte jeg 1,40 Euro pr. liter. Iflg min valutakalkulator er det  12,46 norske kroner.
  Byen Dunkerque var ikke spesielt spennende.

Jeg er klar over at det er mye krigshistorie her, men det var ikke særlig synlig. Bortsett fra en plakat som fortalte at hele dette  området var bombet under krigen og at det derfor stort sett bare var nye hus i kvartalet.

Men det staselig rådhuset hadde fått leve!
  Dette tårnet fra 1400 tallet hadde også blitt stående.

I dag huser det turistkontoret. 
  Kirkene har endret karakter fra Nederland og Belgia. 
  Tirsdag sto vekkerklokken på 03.30. Vi skulle gå klokka 05. For første gang skulle jeg seile sammen med en annen båt, "Wilma", med mine svenske venner.

Vanligvis står jeg opp minst to timer før avgang. Når vi skal kaste loss grytidlig, presser jeg det ned i 1,5 timer. Men det gir tid til morgenstell, en god frokost og en liten tur i land med matrosen i tillegg til nødvendig klargjøring av skuta.

Denne morgenen stekte jeg poteter og egg. Det er godt med et solid måltid i bunn.

Når jeg seiler, har jeg stort sett brød og smørbar ost, slik at det går raskt å få i seg noe mat. Spesielt når seilene er oppe liker jeg ikke å være borte fra styreplassen på bakdekket mange minuttene om gangen. 

På dette bildet er tre seil oppe, Månen er oppe og byen Dunkerque lyser i natten. Stemningsfullt å stå alene på bakdekket og oppleve dette.
  Etter et par timer kunne jeg skimte Calais som et Soria Moria. Lys bærer langt når det er mørkt på havet. 
 
Etter måneder på kanalene i Nederland var det herlig å heise tre seil og kjenne på god bør. Turen ut til Calais gikk med rundt 7 knops fart.

Moro. 

At jeg seilte parallelt med mine svenske venner, betyr ikke at vi gikk ved siden av hverandre. De seiler litt raskere enn meg, og de lå lenger ute i havet.

Men vi hadde radiokontakt 2-3 ganger i løpet av dagen. Og vi drakk ankervin sammen etter at vi fortøyd.
  Det ble en vakker soloppgang langs den franske kysten.

Bildet kan tyde vel så mye på solNEDgang, men det handler om automatiken i mobilkameraet som ikke helt håndterer sterkt motlys. 
 
Da jeg passerte Calais fikk jeg to ferjer å forholde meg til, en inngående og en utgående. Eller var det ingen trafikk.

Navigasjonen var helt uproblematisk. Jeg holdt meg nær kysten og hadde ingen kontakt med "motoveien" i den engelske kanalen.

Men det var jo litt stas å seile inn den engelske kanalen.  

Rundt Calais stilnet vinden og jeg fikk kraftig strømsjø.

Dermed tok jeg ned seilene og gikk resten for motor.
  Det er vakkert når havet glinser i solen. Og det er en utrolig følelse å sitte på akterdekket og oppleve det.

I går var første gang siden i høst at jeg kunne sitte lenge og bare kjenne solen ta tak i ansiktet mitt.

Våren nærmer seg virkelig. 
  Det er ikke bare Dover som har klipper.

Her nord for Boulogne-sur-Mer.

Men disse er ikke hvite og de er heller ikke så høye som de i Dover.

Derfor er de heller ikke så sagnomsuste. 
  Trygt ved kai. Enda en gang. Takknemlig.

Kaiområdet var ikke spesielt vakkert.

Vi får se nærmere hva byen har å by på senere i dag.
  Flytebryggene kunne trengt en skikkelig omgang med høytrykksspylerne.

Det hvite er ikke maling, det er fugleskitt (!) Say no more.
   
   

 

Vil du se deg rundt i
universet mitt, gå til
Vil du lese tidligere blogger,
gå til
Vil du skrive en hilsen, eller
lese hva andre skriver, gå til
Vil du se hvor de ulike
etappene har gått, gå til
Hjem Bloggarkiv Gjestebok Logg