|
Gårsdagen førte oss gjennom det smaleste
partiet av den engelske kanal, legendariske Dover-Calais.
Det ble en utrolig fin dag på havet. God vind første del, sol
andre del.
Strekket Dunkerque - Boulogne-sur-Mer er på en måte
industrikysten i Frankrike. Herfra og sydover kommer de mer
pittoreske byene.
Men prinsippet mitt er alltid å være til stede der jeg er, ikke
fokusere på det som kommer. Så i dag handler det om å utforske
Boulogne-sur-Mer |
|
Vi kom til Dunkerque på lørdag og hadde
tenkte å seile videre på mandag. Det ble tirsdag pga litt
dårlige værmeldinger.
Jeg benyttet ekstradagen til å fylle diesel. Jeg hadde fortsatt
170 liter igjen, men jeg liker meg best når tanken er ganske så
full. Den tar 570 liter.
Der jeg fylte, betalte jeg 1,40 Euro pr. liter. Iflg min
valutakalkulator er det 12,46 norske kroner. |
|
Byen Dunkerque var ikke spesielt
spennende.
Jeg er klar over at det er mye krigshistorie her, men det var
ikke særlig synlig. Bortsett fra en plakat som fortalte at hele
dette området var bombet under krigen og at det derfor stort
sett bare var nye hus i kvartalet.
Men det staselig rådhuset hadde fått leve! |
|
Dette tårnet fra 1400 tallet hadde også
blitt stående.
I dag huser det turistkontoret. |
|
Kirkene har endret karakter fra Nederland
og Belgia. |
|
Tirsdag sto vekkerklokken på 03.30. Vi
skulle gå klokka 05. For første gang skulle jeg seile sammen med
en annen båt, "Wilma", med mine svenske venner.
Vanligvis står jeg opp minst to timer før avgang. Når vi skal
kaste loss grytidlig, presser jeg det ned i 1,5 timer. Men det
gir tid til morgenstell, en god frokost og en liten tur i land
med matrosen i tillegg til nødvendig klargjøring av skuta.
Denne morgenen stekte jeg poteter og egg. Det er godt med et
solid måltid i bunn.
Når jeg seiler, har jeg stort sett brød og smørbar ost, slik at
det går raskt å få i seg noe mat. Spesielt når seilene er oppe
liker jeg ikke å være borte fra styreplassen på bakdekket mange
minuttene om gangen.
På dette bildet er tre seil oppe, Månen er oppe og byen
Dunkerque lyser i natten. Stemningsfullt å stå alene på
bakdekket og oppleve dette. |
|
Etter et par timer kunne jeg skimte
Calais som et Soria Moria. Lys bærer langt når det er mørkt på
havet. |
|
Etter måneder på kanalene i Nederland var det herlig å heise tre
seil og kjenne på god bør. Turen ut til Calais gikk med rundt 7
knops fart.
Moro.
At jeg seilte parallelt med mine svenske venner, betyr ikke at
vi gikk ved siden av hverandre. De seiler litt raskere enn meg,
og de lå lenger ute i havet.
Men vi hadde radiokontakt 2-3 ganger i løpet av dagen. Og vi
drakk ankervin sammen etter at vi fortøyd.
|
|
Det ble en vakker soloppgang langs den
franske kysten.
Bildet kan tyde vel så mye på solNEDgang, men det handler om
automatiken i mobilkameraet som ikke helt håndterer sterkt
motlys. |
|
Da jeg passerte Calais fikk jeg to ferjer å forholde meg til, en
inngående og en utgående. Eller var det ingen trafikk.
Navigasjonen var helt uproblematisk. Jeg holdt meg nær kysten og
hadde ingen kontakt med "motoveien" i den engelske kanalen.
Men det var jo litt stas å seile inn den engelske kanalen.
Rundt Calais stilnet vinden og jeg fikk kraftig strømsjø.
Dermed tok jeg ned seilene og gikk resten for motor.
|
|
Det er vakkert når havet glinser i solen.
Og det er en utrolig følelse å sitte på akterdekket og oppleve
det.
I går var første gang siden i høst at jeg kunne sitte lenge og
bare kjenne solen ta tak i ansiktet mitt.
Våren nærmer seg virkelig. |
|
Det er ikke bare Dover som har klipper.
Her nord for Boulogne-sur-Mer.
Men disse er ikke hvite og de er heller ikke så høye som de i
Dover.
Derfor er de heller ikke så sagnomsuste. |
|
Trygt ved kai. Enda en gang. Takknemlig.
Kaiområdet var ikke spesielt vakkert.
Vi får se nærmere hva byen har å by på senere i dag. |
|
Flytebryggene kunne trengt en skikkelig
omgang med høytrykksspylerne.
Det hvite er ikke maling, det er fugleskitt (!) Say no more. |
|
|
|
|