 |
Det ble tidlig avgang fra Le Havre.
Som vanlig handlet det om tidevann, sluser og broåpninger.
Siden jeg vanligvis er oppe mellom fem og seks, gjør det meg
ingenting.
Det resulterte blant annet i et stemningsbilde av de første
lysstrimene av dagslys over Seinen. |
 |
Overfarten forløp helt uten problemer.
Det var ikke så langt rett over, men vi måtte seile utover et
stykke før vi kunne gå syd og deretter innover igjen. Det
handler om dybder. Eller rettere sagt, mangel på sådanne.
Her er innseilingen til Honfleur. Vi kom litt før høyvann. Da
slapp vi å sluse, den sto åpen et par timer ved høyvann.
Et mudringsskip i slusen, mine svenske venner i "Wilma" rett
foran Vaare. |
 |
På veg inn i indre
havnebasseng aner det meg at vi snakker om en gammel, pittoresk
by.
Jeg hadde fått så mange anbefalinger at jeg egentlig var
skeptisk. Redd for å bli skuffet fordi jeg hadde for høye
forventinger. |
 |
Vi fikk plass inne i "Vieux Bassin", det
gamle bassenget. Nærmere indrefileten av byen går det ikke an å
komme.
Jeg måtte riktignok lyve av meg 30 cm, men jeg håper på
tilgivelse. Grensen var 14 meter for båter som fikk lov til å
komme inn hit, "Vaare" er 14,3. Men det var ingen som
kontrollmålte. |
 |
Byen var virkelig pittoresk
og nydelig. Skjønner godt at tusenvis av turister søker hit. Men
det er også det som drar ned for meg, det blir for mye turister.
Jeg er glad vi besøkte byen utenom sesongen. Jeg tror det kryr
av folk i høysesongen.
Har jeg lyst å komme tilbake? Usikker. Glad jeg har sett og
opplevd, men kjenner ikke noe sug. Nettopp på grunn av
"turistifiseringen".
Men vakkert var det. |
 |
Byen ligger ved en høyde. Det var fint
både for skipper og matros å gå på tur opp bakkene.
Broen i bakgrunnen heter "Le pont Normandie", Normandiebroen.
Den var i sin tid verdens største, og den krysser Seinen. |
 |
Eglise Saint-Catherine er Frankrikes
største kirke bygget i tre.
Legg merke til at klokketårnet er skilt fra selve kirkeskipet. |
 |
De brukte svart skifer på veggene i en
del av husene.
Vi er jo vant til grå skifer på tak, men jeg tror aldri at jeg
har sett det på vegger hjemme. |
 |
Hus til salgs, om noen vil flytte dit |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
 |
|
|
 |
Da jeg fortalte om impresjonistene i
bloggen fra Le Havre, fortalte jeg om Monets læremester, Eugene
Boudin, som var født i Honfleur.
Jeg besøkte museet i hans navn. Det var ikke så mange bildene av
ham de hadde. Det er sikkert for dyrt for et lite museum å kjøpe
"hjem" kunsten hans.
Dessuten var det fotoforbud, så dette er egentlig alt jeg har å
vise dere, inngangen til museet. |
|
|
 |
Honfleur kan skryte på seg å være
fødeplassen til enda en kunstner: komponisten Erik Satie (1866 -
1925)
For enda en gang å vise min uvitenhet, kan jeg fortelle at han
var ukjent for meg.
Han skrev det Wikipedia kaller "minimalistiske pianostykker". På
mitt amatørspråk: Enkle pianostykker.
Jeg fant han på YouTube og jeg har hatt musikken hans i
bakgrunnen mens jeg jobbet med denne bloggen.
Absolutt et tiltalende bekjentskap.
Melodiøs, litt stakkato i flyten. Noen lekne, men de fleste
ganske så ettertenksomme.
Bildet er malt av Suzanne Valadon.
Det gjentar seg hele tiden: Sanden paa havet er Sanden paa
opplæring. |
| |
|
| |
|
