 |
Deilig å være tilbake i skuta etter to
uker i Norge.
Kjennes frigjørende å ha vært hjemme for å klargjøre huset for
salg. Nå er det båten som er hjemmet mitt. |
 |
Etter noen dager for å roe
ned og, ikke minst, la matrosen finne tilbake til "livet i
båten" etter nesten tre uker i kennel, er det godt å kaste loss.
Det blå på styrbord side er en dreiebro som bare åpnes tre
ganger om dagen. Vi var klare til første åpning, kl. 08.45 |
 |
Pegasusbroen (eller Benouvilllebroen)
spilte en viktig rolle under invasjonen av Normandie. Det var
svært viktig å få kontroll over dette knutepunktet. |
 |
På øststiden av broen er det et
minnesmerke.
Fint å se det norske flagget sammen med de andre. Våre menn var
med og frigjorde Europa! |
 |
Da var vi gjennom slusen i Ouistreham,
havnebyen til Caen. Nå er det åpent hav som venter.
Så langte jeg kan forstå, er dette den siste slusen før jeg er
tibake i Nord-Europa.
Slusing er moro. Jeg husker adrenalinet da jeg gikk inn i slusen
ved Kielerkanalen for første gang. Ikke like mye adrenalin nå,
men like moro. |
 |
Flatt hav og lite vind. Storseil og mesan
er oppe. Rullefokka ikke.
Matrosen sover mye når vi går i sjøen. Men så våkner han til.
Hvis bølgene tillater det, bruker vi fremdekket til en times
leik, moro og kos. Autopiloten styrer og det finnes ingen båt i
"mils omkrets".
Gode stunder. Dette er hans tau. |
 |
Visse syn blir man aldri lei. |
 |
Magisk med måneskinn i natten.
Skuta glir fremover i mørket. |
 |
Radaren er til uvurderlig hjelp.
Her er det hverken land, markører eller andre båter i nærheten.
Bare hav. |
 |
Siste del av turen girkk raskt, etter at
jeg hadde stanget et par timer med 0,7 knops fart ved Pointe de
Barfleur.
Deilig å være ved kai kl. 02.30.
Men jeg sovnet ikke før ved firetiden. Etter 18 timer i sjøen,
trenger jeg litt tid for å roe ned før jeg er klar til å sove.
Og jeg trenger en aldri så liten "night cap". Denne gang i form
av en utsøkt Calvados som hadde ligget 20 år på eikefat.
Sanden paa havet er et godt liv. |
| |
|
