 |
Vi la fra kai i l'Aber Wrac'h klokka 06.
Jeg kunne kanskje gått en time før, men jeg prioriterte å sove
til 04 fremfor 03. Jeg står alltid opp to timer før avgang, da
har jeg god tid. Null stress.
Jeg hadde lagt to ruter til Camaret-sur-Mer, en ytre på 50
sjømil, en indre på 35 sjømil. De to første timene var like. Så
måtte jeg avgjøre om bølger og vind tillot at jeg gikk den
korteste, den som lå nærmest odden.
Jeg var klar for Cap Breton! |
 |
Jeg hadde full klaff. Flatt hav. Helt
uproblematisk å velge den korteste leia.
Ikke mange båter ute. Men her er en av de mange kysttrålerne som
forsyner lokalbefolkningen med sjømat fra dag til dag.
Franske fiskebåter har ikke AIS, slik de norske har. Dermed
kommer de ikke opp på kartet, kun på radaren. |
 |
Lunch klokka 08.30 kan
tyde på en tidlig frokost. |
 |
Rett etter lunch kom vi inn i et
tåkebelte.
Heldigvis varte det bare en snau halvtime.
Så kom solen tilbake. |
 |
Etter noen timer i sjøen, ser jeg Cap
Breton.
Som dere ser, er det flatt hav. Litt vind, nok til at jeg har
rullefokka og mesanen oppe.
Rullefokka er den som bidrar mest til fart.
Men når jeg har rullefokka ute, tar jeg også opp mesanen (det
bakerste seilet), slik at det blir mer jevnt press på skuta fra
sidevinden. |
 |
Ser ut som det ligger en gammel kirke-
eller klosterruin helt ytterst på Cap Breton. |
 |
Jeg får lykkefølelsen bare ved å se på
bildet.
Så kan dere tenke dere hvordan jeg føler det når jeg virkerlig
er ute på havet og tar bilder som dette.
Ubeskrivelig. |
 |
Jeg har jo som grunntone at jeg skal by
på meg selv.
Og nå fant jeg ut at det var lenge siden jeg hadde lagt ut en
selfie.
Det er i hvert fall ingenting å si på blåfargen på himmelen i
bakgrunn.
Det var en strålende dag på havet. |
 |
Som jeg har fortalt dere før: Noe av det
fineste jeg vet, når vi har rolig sjø og langt strekk, er å ta
med matrosen på framdekket.
Litt soling og litt leik, men også bare å nyte øyeblikkene.
Her kan dere skimte odden jeg må runde for å komme inn til
Camaret-sur-Mer. |
 |
Her ser dere hva jeg mener med at det er
en røff og farlig kystlinje i Bretagne. |
 |
I Camaret-sur-Mer traff jeg igjen Helena
og Tjoppe Norberg, gode venner med samme grunnfilosofi for
prosjektet som jeg: Europakysten meter for meter, og med god
tid.
Vi tok avskjed i Honfleur for 5 uker siden.
Siden det var tidlig ettermiddag, bestemte vi oss for ankerkaffe
i stedet for ankerdram. |
 |
Skjønne Helena laget video av ankomsten
til Camaret-sur mer. Klikk på bildet, så kan du se vidoen.
Gode venner er viktigere enn gull. |
| |
|
