Jeg "koker" alltid ris og boghvete i ei sautepanne (stekepanne med høye kanter), aldri under lokk i en kjele. Dette rådet fikk jeg for mange år siden og har aldri gått tilbake til den tradisjonelle "20 min under lokk, ikke ta av lokket underveis".

Hurtigris har jeg laget en gang, aldri mer! Det var totalt uten smak.

Det finnes sikkert vitenskapelige forklaringer. Men for meg holder det at jeg får nærhet til maten jeg lager. Jeg synes maten blir best når jeg "koser" med den: Rører litt, tilsetter litt, smaker litt, rører litt, osv, osv.

Jeg begynner alltid med tørr boghvete/ris i panna og lar det "svi" litt. Så tilsetter jeg litt olje og begynner å spe etter sauseprinsippet, litt etter litt.

Dagens rett ble spedd med vann og en terning med grønnsaksbuljong.

Når det gjelder smakstilsetning bruker du det du liker. Jeg sper litt først, så tilsetter jeg smakene og sper om hverandre.

I dag brukte jeg rødvinseddik og hakkede estragonblader.

I tillegg ei teskje av en pure jeg hadde fått i gave. Den var sterkt krydret, men god!

Det er viktig å gi tid, kjenne at risen eller boghveten åpner seg og blir myk.

Jeg hadde to "typer" grønnsaker i dag: Paprika og purreløk fra grønnsaksdisken. I tillegg hadde jeg en boks med grulllrøtter og erter. De to første trengte noen flere minutter i sausen enn de to siste (sonm var ferdigkokte)

For å balansere den sterkt krydrede pureen, slo jeg i en god skvett med med kremfløte. Det ga meg en rund og fin smak, men med snert.

Da jeg la maten på tallerken, toppet jeg med en av mine favoritter, nykvernet svart pepper. Det kan være verdt å notere at jeg ikke hadde noe salt i maten, buljongterningen gjorde den mer enn salt nok for meg.