Nå håper jeg å oppfylle en drøm jeg har båret på i noen år: Jeg vil bruke ca. tre år på å seile Europakysten «meter for meter», fra Norge til Istanbul og tilbake.

Land etter land, havn etter havn. Ulike folkeslag med sine tradisjoner, ulike matretter og ulik drikke. Jeg vil lære mer om historie og kultur. Jeg vil oppleve natur: Åpent hav og trange sund, ville klippevegger og silkemyke sandstrender, storbyer, små fiskerlandsbyer og bortgjemte øyperler.

Jeg har ingen timeplan lenger, bare en retning.

Når jeg finner en havn hvor jeg trives godt, blir jeg noen dager ekstra. Er været røft, blir det landligge. Jeg er ingen Roald Amundsen, heller ingen Jarle Andhøy. Jeg er bare en nysgjerrig sjel som hele livet har lurt på hva som venter rundt neste sving. Eller rundt neste nes, for å holde meg til det maritime.

Istanbul lokker i det fjerne. Men det er langt. Veldig langt. Og tre år hjemmefra er lenge. Veldig lenge. Derfor vil jeg være dønn ærlig mot meg selv hver eneste kveld underveis. Jeg seiler så lenge jeg eier motivasjon og reiselyst. Jeg har ingen stolthet knyttet til om jeg når helt frem eller ikke. Går jeg lei eller det dukker opp farer som er større enn sunt, setter jeg kursen hjemover igjen. Enten det skjer om en måned eller et år. Enten jeg snur i Danmark, Portugal eller Kroatia blir dette en opplevelse av de sjeldne.

Min maritime roadtrip, om du vil.

Nå er jeg spent på om virkeligheten blir like fin som drømmen.

Avreise er satt til søndag 20. mars 2016 kl. 10. Det er palmesøndag. Da kaster jeg loss i hjemmehavna i Sagvåg på Stord.

Så vil virkeligheten vise hvor langt jeg kommer og når jeg klapper til kai i Sagvåg igjen.